Snøskredforskningen bidrar blant annet til forbedring av snøskredvarsling og bedre sikring og planlegging av boliger, jernbanelinjer og veier. Det kan gå mange år mellom de store snøskredvintrene, men snøskredulykken i Longyearbyen desember 2015 som flyttet flere hus og den store ulykken som ødela hele hotell Rigopiano i Italia i 2017 minner oss på at snøskred fortsatt er en utfordring ikke bare for friluftsfolk, men også for samfunnssikkerheten.
Statistisk sett blir to hus eller hytter i Norge skadet eller ødelagt av snøskred per år. Vårt mål er at forskningen skal bidra til at vi skal kunne være trygge i husene våre, på jobben og når vi reiser. Vi er opptatt av at forskningen skal være anvendbar, spesielt for samfunnssikkerhet og infrastruktur.
Snøskredforskningsstasjon i Strynefjellet
Kartutsnitt Sunnmøre i Møre og Romsdal (øverst til venstre) og anvisning av Fonnbu og Ryggfonn i Strynefjellet (rød pil)
NGI har siden 1970-tallet drevet forskningsstasjonen Fonnbu og fullskalaforsøk for snøskred i Ryggfonn i Strynefjellet. Her har vi helt unike muligheter til å observere og studere blant annet hastigheter og trykk i virkelige snøskred, i relativt kontrollerte former. Resultatene herfra gjør at vi kan studere og lære mer om hvor langt snøskred går, hvilke krefter som er i sving og helt konkret hvordan snøskred oppfører seg og hvilke krefter som er involvert når snøskred treffer en kraftmast, en kraftlinje, en bil eller en voll.
Særlig betydning har disse resultatene hatt for faresonekartlegging og for utforming og prosjektering av sikring mot snøskred.
Fonnbu, til venstre, og Ryggfonn sett fra luften, med snøskred som nærmer seg den 15 meter høye fangvollen i bunnen av skredbanen
Internasjonalt samarbeid
Vårt fullskala forsøksfelt i Ryggfonn er unikt i verden og gir muligheter til studier av utløsningsfaktorer, skreddynamikk og virkningene av den 15 meter høye fangvollen i skredbanens utløpsområde. Forsøksfeltet har gitt mange viktige resultater som er presentert i internasjonale tidsskrifter og i konferanser.
Samarbeidet med forskere fra andre land bidrar til viktig faglig utveksling av ideer og data, slik at utviklingen av skredmodeller kan ta hensyn til resultater fra flere skredløp med ulike klimatiske forhold.
Lokalkunnskap og erfaring
For å vurdere årsaksforhold og faregrad for snøskred må skredeksperter skaffe informasjon om snødekket, terrengformasjonen (topografi) og meteorologiske forhold i det gjeldende området, både tilbake i tid og prognoser fremover. På Fonnbu i nærheten av Ryggfonn, utføres mye av dette arbeidet. Snødekkets oppbygging og variasjon observeres og klassifiseres i henhold til standardiserte tester.
Observasjon av utallige snøskred gjennom årene, studier av sammenhengen mellom snødekkeoppbygging, meteorologiske data og terrengformer, er grunnlaget for NGIs utvikling av metoder, og ikke minst erfaring, i å vurdere snøskredfare, utløpsdistanse for potensielle skred og prosjektering av sikringsmetoder mot skred.
