Søk

Snøskredforskning

Målet med snøskredforskningen er å øke kunnskapen om snøskred for dermed å redusere samfunnets utfordringer og tap av verdier ved denne naturfaren. Vi samarbeider tett med blant andre Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), samt skredforskningsinstitusjoner i Sveits og Østerrike.

Videoovervåking i forbindelse med utløsning av skred i NGIs forsøksrenne Ryggfonn ( NGI)

Submenu

Snøskredforskningen bidrar blant annet til forbedring av snøskredvarsling og bedre sikring og planlegging av boliger, jernbanelinjer og veier. Det kan gå mange år mellom de store snøskredvintrene, men snøskredulykken i Longyearbyen desember 2015 som flyttet flere hus og den store ulykken som ødela hele hotell Rigopiano i Italia i 2017, og ikke minst snøskredulykkene i nord-Norge før påsken 2023, minner oss på at snøskred fortsatt er en utfordring ikke bare for friluftsfolk, men også for samfunnssikkerheten.

Statistisk sett blir to hus eller hytter i Norge skadet eller ødelagt av snøskred per år. Vårt mål er at forskningen skal bidra til at vi skal kunne være trygge i husene våre, på jobben og når vi reiser. Vi er opptatt av at forskningen skal være anvendbar, spesielt for samfunnssikkerhet og infrastruktur.

Snøskredforskningsstasjon i Strynefjellet

NGI har siden 1970-tallet drevet forskningsstasjonen Fonnbu og fullskalaforsøk for snøskred i Ryggfonn i Strynefjellet. Her har vi helt unike muligheter til å observere og studere blant annet hastigheter og trykk i virkelige snøskred, i relativt kontrollerte former. 

Kartutsnitt Sunnmøre i Møre og Romsdal (øverst til venstre) og anvisning av Fonnbu og Ryggfonn i Strynefjellet (rød pil)

Resultatene herfra gjør at vi kan studere og lære mer om hvor langt snøskred går, hvilke krefter som er i sving og helt konkret hvordan snøskred oppfører seg og hvilke krefter som er involvert når snøskred treffer en kraftmast, en kraftlinje, en bil eller en voll.

Særlig betydning har disse resultatene hatt for faresonekartlegging og for utforming og prosjektering av sikring mot snøskred.

Fonnbu, til venstre, og Ryggfonn sett fra luften, med snøskred som nærmer seg den 15 meter høye fangvollen i bunnen av skredbanen

Internasjonalt samarbeid

Vårt fullskala forsøksfelt i Ryggfonn er unikt i verden og gir muligheter til studier av utløsningsfaktorer, skreddynamikk og virkningene av den 15 meter høye fangvollen i skredbanens utløpsområde. Forsøksfeltet har gitt mange viktige resultater som er presentert i internasjonale tidsskrifter og i konferanser.

Samarbeidet med forskere fra andre land bidrar til viktig faglig utveksling av ideer og data, slik at utviklingen av skredmodeller kan ta hensyn til resultater fra flere skredløp med ulike klimatiske forhold.

Lokalkunnskap og erfaring

For å vurdere årsaksforhold og faregrad for snøskred må skredeksperter skaffe informasjon om snødekket, terrengformasjonen (topografi) og meteorologiske forhold i det gjeldende området, både tilbake i tid og prognoser fremover. På Fonnbu i nærheten av Ryggfonn, utføres mye av dette arbeidet. Snødekkets oppbygging og variasjon observeres og klassifiseres i henhold til standardiserte tester.

Observasjon av utallige snøskred gjennom årene, studier av sammenhengen mellom snødekkeoppbygging, meteorologiske data og terrengformer, er grunnlaget for NGIs utvikling av metoder, og ikke minst erfaring, i å vurdere snøskredfare, utløpsdistanse for potensielle skred og prosjektering av sikringsmetoder mot skred.

En Stortingsmelding i 1972 bestemte at forskning knyttet til snøskred skulle legges til NGI. En av årsakene til at det ble bestemt å avsette offentlige midler til snøskredforskning var flere store og tragiske snøskredhendelser på slutten av 1960-tallet.

Riseskredet, Sæbø i Ørsta i februar 1968 ( utlånt frå Ragna Riise/Astor Furseth sitt fotoarkiv)

Siden 1972 har NGI drevet forskning og kompetansebygging knyttet til snøskred. NGI mottar midler til snøskredforskning fra Olje- og energidepartementet, via Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), som har det nasjonale ansvaret knyttet til snøskred i Norge.

Den årlige offentlige bevilgningen til NGIs snøskredforskning har variert gjennom årene og fikk en betydelig økning fra tre til fire millioner kroner årlig i 2019.
Resultatene fra snøskredforskningen rapporteres årlig til NVE og Norges forskningsråd.

Store og tragiske snøskredhendelser

Store og tragiske snøskredhendelser på slutten av 1960- og begynnelsen av 70-tallet førte til stor offentlig oppmerksomhet på behovet for bedring av kunnskapen om snøskred, inkludert beredskap, varsling og sikringsmetoder.

Ulykkesskredet på Rise ved Sæbø i Ørsta i februar 1968, Molaupenskredet 9. januar 1970 og snøskredet mot Maurangeranleggene 24. november 1971 er eksempler på slike. Dette var en av årsakene til at det ble bestemt å avsette offentlige midler til snøskredforskning.

Artikler og rapporter

* AARN = Applied Avalanche Research in Norway

Masteroppgaver

Håndbok om Snøskred

Håndbok om Snøskred, Lied, K. og Kristensen, K., 2003. Forlaget Vett og Viten, Nesbru, Norway, pp. 200.

Klassifikasjon av snøkrystaller

UNESCO 2009 Klassifikasjon av snøkrystaller

UNESCO 2009 - Classification snow_2009-11-23-Original
(I den engelske rapporten finnes også bilder av de ulike snøkrystallene)

 

Eventuelle spørsmål om publikasjoner kan sendes til kunnskapsforvaltning@ngi.no

  • Snøskredforskningen bidrar blant annet til forbedring av snøskredvarsling og bedre sikring og planlegging av boliger, jernbanelinjer og veier. Det kan gå mange år mellom de store snøskredvintrene, men snøskredulykken i Longyearbyen desember 2015 som flyttet flere hus og den store ulykken som ødela hele hotell Rigopiano i Italia i 2017, og ikke minst snøskredulykkene i nord-Norge før påsken 2023, minner oss på at snøskred fortsatt er en utfordring ikke bare for friluftsfolk, men også for samfunnssikkerheten.

    Statistisk sett blir to hus eller hytter i Norge skadet eller ødelagt av snøskred per år. Vårt mål er at forskningen skal bidra til at vi skal kunne være trygge i husene våre, på jobben og når vi reiser. Vi er opptatt av at forskningen skal være anvendbar, spesielt for samfunnssikkerhet og infrastruktur.

  • Snøskredforskningsstasjon i Strynefjellet

    NGI har siden 1970-tallet drevet forskningsstasjonen Fonnbu og fullskalaforsøk for snøskred i Ryggfonn i Strynefjellet. Her har vi helt unike muligheter til å observere og studere blant annet hastigheter og trykk i virkelige snøskred, i relativt kontrollerte former. 

    Kartutsnitt Sunnmøre i Møre og Romsdal (øverst til venstre) og anvisning av Fonnbu og Ryggfonn i Strynefjellet (rød pil)

    Resultatene herfra gjør at vi kan studere og lære mer om hvor langt snøskred går, hvilke krefter som er i sving og helt konkret hvordan snøskred oppfører seg og hvilke krefter som er involvert når snøskred treffer en kraftmast, en kraftlinje, en bil eller en voll.

    Særlig betydning har disse resultatene hatt for faresonekartlegging og for utforming og prosjektering av sikring mot snøskred.

    Fonnbu, til venstre, og Ryggfonn sett fra luften, med snøskred som nærmer seg den 15 meter høye fangvollen i bunnen av skredbanen

    Internasjonalt samarbeid

    Vårt fullskala forsøksfelt i Ryggfonn er unikt i verden og gir muligheter til studier av utløsningsfaktorer, skreddynamikk og virkningene av den 15 meter høye fangvollen i skredbanens utløpsområde. Forsøksfeltet har gitt mange viktige resultater som er presentert i internasjonale tidsskrifter og i konferanser.

    Samarbeidet med forskere fra andre land bidrar til viktig faglig utveksling av ideer og data, slik at utviklingen av skredmodeller kan ta hensyn til resultater fra flere skredløp med ulike klimatiske forhold.

    Lokalkunnskap og erfaring

    For å vurdere årsaksforhold og faregrad for snøskred må skredeksperter skaffe informasjon om snødekket, terrengformasjonen (topografi) og meteorologiske forhold i det gjeldende området, både tilbake i tid og prognoser fremover. På Fonnbu i nærheten av Ryggfonn, utføres mye av dette arbeidet. Snødekkets oppbygging og variasjon observeres og klassifiseres i henhold til standardiserte tester.

    Observasjon av utallige snøskred gjennom årene, studier av sammenhengen mellom snødekkeoppbygging, meteorologiske data og terrengformer, er grunnlaget for NGIs utvikling av metoder, og ikke minst erfaring, i å vurdere snøskredfare, utløpsdistanse for potensielle skred og prosjektering av sikringsmetoder mot skred.

  • En Stortingsmelding i 1972 bestemte at forskning knyttet til snøskred skulle legges til NGI. En av årsakene til at det ble bestemt å avsette offentlige midler til snøskredforskning var flere store og tragiske snøskredhendelser på slutten av 1960-tallet.

    Riseskredet, Sæbø i Ørsta i februar 1968 ( utlånt frå Ragna Riise/Astor Furseth sitt fotoarkiv)

    Siden 1972 har NGI drevet forskning og kompetansebygging knyttet til snøskred. NGI mottar midler til snøskredforskning fra Olje- og energidepartementet, via Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), som har det nasjonale ansvaret knyttet til snøskred i Norge.

    Den årlige offentlige bevilgningen til NGIs snøskredforskning har variert gjennom årene og fikk en betydelig økning fra tre til fire millioner kroner årlig i 2019.
    Resultatene fra snøskredforskningen rapporteres årlig til NVE og Norges forskningsråd.

    Store og tragiske snøskredhendelser

    Store og tragiske snøskredhendelser på slutten av 1960- og begynnelsen av 70-tallet førte til stor offentlig oppmerksomhet på behovet for bedring av kunnskapen om snøskred, inkludert beredskap, varsling og sikringsmetoder.

    Ulykkesskredet på Rise ved Sæbø i Ørsta i februar 1968, Molaupenskredet 9. januar 1970 og snøskredet mot Maurangeranleggene 24. november 1971 er eksempler på slike. Dette var en av årsakene til at det ble bestemt å avsette offentlige midler til snøskredforskning.

  • Artikler og rapporter

    * AARN = Applied Avalanche Research in Norway

    Masteroppgaver

    Håndbok om Snøskred

    Håndbok om Snøskred, Lied, K. og Kristensen, K., 2003. Forlaget Vett og Viten, Nesbru, Norway, pp. 200.

    Klassifikasjon av snøkrystaller

    UNESCO 2009 Klassifikasjon av snøkrystaller

    UNESCO 2009 - Classification snow_2009-11-23-Original
    (I den engelske rapporten finnes også bilder av de ulike snøkrystallene)

     

    Eventuelle spørsmål om publikasjoner kan sendes til kunnskapsforvaltning@ngi.no

Portrettbilde avHeidi Hefre

Heidi Hefre

Avdelingsleder Snø- og steinskred heidi.hefre@ngi.no
 +47 413 10 535
Portrettbilde avKjersti Gisnås

Kjersti Gisnås

Seniorspesialist Snø- og steinskred kjersti.gisnas@ngi.no
 +47 924 53 018