Sikker CO2-lagring med instrumentert overvåking
Det nylig fullførte FoU-prosjektet, SENSE, har studert pålitelig og kostnadseffektiv overvåking av CO2-lagring ved å registrere deformasjon på overflaten kombinert med geomekanisk modellering for å gi informasjon om trykkfordeling og hydraulisk oppførsel til lagringssteder.
Interferometric Synthetic Aperture Radar (InSAR) via satellitt er benyttet for å overvåke ørsmå deformasjoner og bevegelser på bakken på landjorden. ( NGI/Unsplash)
Men hvordan kan vi overvåke for å sikre at milliarder av tonn med CO2 er trygt lagret?
– Svaret er å bruke ny teknologi slik at vi kan hente inn nøyaktige og kostnadseffektive data. Da er det mulig å se om den CO2en som er lagret i reservoaret, oppfører seg som forventet.
Det sier Bahman Bohloli ved NGI. Han har vært prosjektleder for det internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekt SENSE.
Prosjektet har gjennomført feltstudier i sandsteinsreservoaret Hatfield Moors i England. Der er sammenhengen mellom trykkendringer i reservoaret og bevegelser i overflaten studert ved hjelp av satellittdata. I In Salah CO2-lager i Krechba i Algerie har man også studert hvordan overflaten reagerer noen år etter at injeksjonen ble avsluttet.
I tillegg til de to landbaserte feltstudiene er det gjort feltstudier til havs i Boknis Eck offshore i Kiel i Tyskland, i Mexicogolfen i USA og på Trollfeltet i Nordsjøen.
Enkelt å overvåke og sikre trygg lagring
Forskere og næringsaktører har i SENSE-prosjektet utviklet verktøy og metoder for å registrere og måle hevelser i bakken eller på havbunnen over der hvor CO2en er lagret. Ut fra disse registreringene har de utarbeidet geomekaniske modeller.
– Dette gir oss informasjon om hvordan CO2en vil oppføre seg på lagringsstedet og hvor tette reservoarene er. Skulle det bli en lekkasje som resulterer i at bakken hever seg på millimeternivå, så går alarmen, sier Bohloli.
