Global modell skal gjøre verden bedre rustet mot tsunamier
Da en enorm flodbølge traff kystene rundt Indiahavet andre juledag i 2004, mistet mer enn 220 000 mennesker livet. Det var en katastrofe som rystet verden – og som avslørte hvor lite vi egentlig forsto om tsunamier.
Tsunamier kan forårsake enorme ødeleggelser når de treffer land. Bølgenes kraft kan rive med seg bygninger, infrastruktur og hele lokalsamfunn. ( Image liscenced from Adobe Stock)
– Tsunamien i 2004 ble et vendepunkt. Den viste at vi manglet et felles, vitenskapelig rammeverk for å forstå og beregne risikoen. Det var starten på et internasjonalt arbeid som nå har kulminert i etableringen av Global Tsunami Model, sier Finn Løvholt, teknisk ekspert i avdeling for Geohazards and Dynamics ved NGI.
Et globalt rammeverk for tsunamirisiko
Global Tsunami Model (GTM) ble grunnlagt i Roma i 2024, og ble formelt registrert som organisasjon 1. august 2025, etter nesten ti år med samarbeid mellom ledende forskningsmiljøer verden over.
I dag omfatter GTM mer enn 30 medlemmer fra forskningsmiljøer i blant annet Tyskland, New Zealand, Chile, Italia, Spania, Pakistan, Hellas og Norge. Både enkeltforskere og institusjoner kan bli medlemmer, og medlemmene utgjør organisasjonens juridiske grunnlag.
GTM ledes av et internasjonalt styre med fem forskere. Professor Jörn Behrens fra Universität Hamburg er styreleder, mens NGIs Finn Løvholt er valgt som rapporteur – styrets faglige koordinator og talsperson.
– Min rolle er å sørge for at forskningen og kommunikasjonen henger sammen – at vi klarer å forklare komplekse vitenskapelige problemstillinger på en måte som gir mening for beslutningstakere og samarbeidspartnere, sier Løvholt.
Et av de første målene er å utvikle en felles, global modell som viser hvor – og hvor sannsynlig – det er at store tsunamier vil treffe, og hvilke konsekvenser de kan få. På lengre sikt skal modellen også brukes til å vurdere de samfunnsmessige og økonomiske virkningene av store hendelser.
– Vi prøver å bygge et globalt rammeverk for tsunamifare og risiko. Når alle ser på dataene på samme måte, blir det lettere å planlegge, prioritere og redde liv, sier Løvholt.
Globalt risikokart
For å forstå hvordan en tsunami kan utvikle seg, må forskerne teste alle mulige utfall. Ved hjelp av Europas kraftigste superdatamaskiner kan GTM simulere hundretusener av ulike scenarioer.
Metoden kalles probabilistisk tsunamianalyse og brukes til å beregne sannsynligheten for at tsunamibølger når bestemte høyder på ulike steder. Resultatet blir globale kart over fare og risiko, som kan brukes til alt fra arealplanlegging til utforming av evakueringsruter og byggestandarder.
– Vi kan ikke forutsi når og hvor den neste store bølgen vil treffe, men vi kan tallfeste usikkerheten. Det gir et langt bedre grunnlag for å ta kloke beslutninger før noe skjer, sier Løvholt.
Lærer av jordskjelvmodellen
GTM henter inspirasjon fra Global Earthquake Model (GEM) – et internasjonalt initiativ som utviklet en åpen, felles modell for å beregne jordskjelvfare og -risiko. Den brukes i dag av alt fra FN og Verdensbanken til forsikringsselskaper og nasjonale beredskapsmyndigheter.
– GEM viste at når forskere og myndigheter deler data og modeller, kan verden håndtere risiko på en helt ny måte. GTM følger den samme oppskriften – men for tsunamier, som er enda vanskeligere å forutsi, forklarer Løvholt.
Som en del av NGIs sentrale rolle i GTM har instituttet også fått ansvaret for å utvikle og drifte organisasjonens offisielle nettside som også blir hovedkanalen for alt som skjer i nettverket. Nettsiden ble lansert 8. novemer 2025.
– Den blir det sentrale bindeleddet mellom forskerne, beslutningstakere og offentligheten. Nettsiden skal vise hva vi faktisk får til sammen – og gjøre kunnskapen tilgjengelig for alle, sier Løvholt.
Fjellskred og tsunamier
Mens mange forskningsmiljøer i GTM arbeider med tsunamier forårsaket av jordskjelv under havet, bidrar NGI med verdensledende ekspertise på tsunamier som oppstår etter fjellskred og jordskred – en risiko som også finnes i norske fjorder.
NGIs modeller for slike skredtsunamier er blitt en viktig del av GTMs arbeid. Det gjør at modellen kan fange opp hele spekteret av mulige tsunamikilder – fra jordskjelv i Stillehavet til ras i fjorder på Vestlandet.
– Vår erfaring med skredtsunamier utfyller det internasjonale bildet. Det gir modellen dybde og troverdighet, sier Løvholt.
Med støtte fra UNESCO og FNs havforskningstiår skal GTM nå utvikles videre til et globalt referanseverk for fare og risiko knyttet til tsunamier. Alt skal være åpent og tilgjengelig – slik at også land uten egne forskningsmiljøer kan bygge opp beredskap.
– Målet er at verden skal stå bedre rustet neste gang en stor tsunami rammer. Jo mer kunnskap vi deler, desto bedre kan samfunn planlegge og beskytte seg, avslutter Finn Løvholt.
