Søk

Droner kan erstatte helikopter i rask vurdering av snøskredfare

Funn fra forskningsprosjektet Geosfair viser at droner kan supplere og delvis erstatte kostbare helikopterturer og gi mer presise data om snøskred. Resultatet er raskere beslutninger som gir mindre usikkerhet og kortere stengetid. I tillegg blir vinterveiene tryggere.

Publisert 12.11.2025

NGI tester droner i felt ved forskningsstasjonen Fonnbu på Strynefjellet. Teknologien gir raske og presise data som kan brukes til å vurdere snøskredfare. ( Foto: Regula Frauenfelder / NGI)

Hvordan kan vi best overvåke og håndtere snøskredfare langs norske fjelloverganger? I forskningsprosjektet Geosfair som nylig ble avsluttet, er droner testet som verktøy for å samle inn raske, presise data som kan brukes i skredfarevurderinger og beslutninger om trygg trafikkavvikling. 

Statens vegvesen ledet prosjektet, med NGI og SINTEF som forskningspartnere. Hovedmålet var å finne ut hvordan droner kan brukes til å vurdere naturfarer – og i hovedsak snøskred – ved å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag på en raskere måte enn tidligere.

Droner supplerer helikopter

Bakgrunnen for prosjektet var enkelt: Statens vegvesen bruker store ressurser på å sikre veger mot skred, og samfunnet påføres store utgifter når veger må holde stengt i timer og dager på grunn av skredfare. Geosfair har undersøkt hvordan droner med ulike sensorer kan bidra til at veger holdes stengt så lite som mulig, samtidig som sikkerheten ivaretas:

  • Fotogrammetri, en metode der man lager terrengmodeller ut fra bilder, viste seg å være særlig nyttig, gitt gode lysforhold.
  • Lidar, en lasersensor som måler avstander, kunne raskt kartlegge snøoverflater og volum i nesten alle lysforhold – også i lett snøvær.
  • Georadar (GPR), en type radar som ser ned i bakken eller snøen, ga informasjon om snølag, tetthet og fuktighet.

Alle disse metodene ble testet i full skala, under krevende feltforhold.

Testflygninger ved Fonnbu bidro til å vise hvordan droner kan supplere eller erstatte kostbare helikopterturer i vurdering av skredfare. ( Foto: Regula Frauenfelder / NGI)

Testet i felt på Fonnbu

Et viktig utgangspunkt for testene var NGIs forskningsstasjon Fonnbu på Strynefjellet. Her bidro NGI med logistikk og praktisk tilrettelegging, i tillegg til validering av resultatene med data målt i felt.

– Vår rolle var å tilrettelegge feltarbeidet på Fonnbu og sørge for at testene kunne gjennomføres under realistiske forhold. Dette var avgjørende for å få fram resultater, sier Regula Frauenfelder, teknisk ekspert i fjernanalyse og geofysikk ved NGI og leder for en av arbeidspakkene i prosjektet.

Hun vektlegger også at prosjektet har gitt et løft til NGIs egen dronevirksomhet og bidratt til å synliggjøre Fonnbu som arena for innovasjon og forskning.

Raskere beslutninger

En viktig konklusjon fra Geosfair er at data fra droner kan bearbeides og gjøres tilgjengelig for skredeksperter innen få timer. Det gir vegmyndighetene et bedre grunnlag for å avgjøre om en fjellovergang kan holdes åpen eller må stenges når været skifter raskt og når en stengt veg kan gjenåpnes etter et uvær.

– Geosfair har vist at vi kan gå fra manuelle målinger, helikopterturer og tynt datagrunnlag til raske, fleksible droneflygninger som leverer data med høy kvalitet. Det gjør oss bedre i stand til å ta riktige beslutninger når skredfaren går både opp og ned, sier prosjektleder Tore Humstad som er skredfaglig rådgiver i Statens vegvesen.

NGIs forskningsstasjon Fonnbu på Strynefjellet er base for en rekke vinterforsøk og innovasjon innen skredforskning. ( Foto: Sunniva Skuset / NGI)

På vei mot dronestasjoner?

Fremover kan potensialet bli enda større. Prosjektet anbefaler videre satsing på fjernstyrte «dronestasjoner» – små garasjer med droner, plassert langs utsatte vegstrekninger, der droner kan være klare til å ta av når behovet oppstår. Slik kan eksperter få oppdatert informasjon uten å måtte reise ut i farlige situasjoner.

 – To pilotprosjekter underveis demonstrerte hvordan dette kan fungere, med fjernstyrte droneoperasjoner som reduserte både tidsbruk og risiko. Resultatene peker også mot bruk av kunstig intelligens for å analysere data raskere, sier Frauenfelder.

Betydning for samfunnet

Snøskred stenger norske fjelloverganger hvert år og skaper store samfunnskostnader i form av forsinkelser, økt risiko og ekstra ressursbruk. Geosfair har vist hvordan ny teknologi kan gjøre dette arbeidet tryggere, billigere og mer presist.

– Prosjektet viser verdien av å koble ny teknologi tett på operativt ansvar. Når vi vet mer, kan vi handle både raskere og tryggere, avslutter Tore Humstad i Statens vegvesen.

Se også forskningsfunn fra prosjektet i Nasjonalt vitenarkiv

Droner med sensorer som Lidar, fotogrammetri og georadar gir ny innsikt i snølag og terrengformer. ( Foto: Sean Salazar / NGI)

Portrettbilde avRegula Frauenfelder

Regula Frauenfelder

Teknisk ekspert Fjernanalyse og geofysikk regula.frauenfelder@ngi.no
+47 976 85 864
Portrettbilde avSean Salazar

Sean Salazar

Seniorspesialist Fjernanalyse og geofysikk sean.salazar@ngi.no
+47 459 13 492