Beredt! skal styrke Norges klimarobusthet

Klimaendringer øker hyppigheten og intensiteten av flom, jordskred og snøskred. Dette legger økt press på etatene som har ansvar for beredskap i Norge. Beredt!-prosjektet vil møte denne utfordringen ved å utvikle løsninger som styrker lokalmyndigheter i håndteringen av klimainduserte naturfarer.

– Disse løsningene inkluderer forbedrede varslingsverktøy, som gir lokale myndigheter mer handlingsrettet informasjon og forbedringer i risikobasert styring. Spesielt sistnevnte vil bidra til å bygge bro mellom nasjonale, regionale og lokale etater, forklarer prosjektleder og NGI-forsker Graham Gilbert.

Forskerne vil også undersøke samarbeid mellom etater og uformelle grupper, som for eksempel frivillige organisasjoner, som er involvert i beredskap og respons.

Med utgangspunkt i Finnmark, Troms og Innlandet

Beredt! tar utgangspunkt i to regioner: Troms og Finnmark og Innlandet. 

– Disse regionene er valgt siden de opplever naturfarehendelser som flom og snøskred. Kommunene har svært ulike ressurser tilgjengelig for beredskapsarbeid, slik at de til sammen representerer en bredde av utfordringene man kan møte på i Norge, sier Gilbert.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) leder Beredt! sammen med et breddelag av prosjektpartnere. Nylig samlet representanter fra alle parter seg i Oslo for å konkretisere utfordringer og behov.

Avhengig av å samhandle

Ved naturfarehendelser fungerer Statsforvalteren i Troms og Finnmark som regional koordinator med utgangspunkt i Fylkesberedskapsrådet og kommunene. Fylkesberedskapsrådet består av blant annet eiere av kritisk infrastruktur, som Statens vegvesen, strømleverandør, politi og helse. På samlingen var Statsforvalteren representert ved fungerende beredskapsdirektør Kjersti Kristiansen.

– Vi representerer to værutsatte fylker. Eksempelvis er både Troms og Vest-Finnmark spesielt utsatt for snøskred. Selv om vi har lang erfaring med krise- og beredskapshåndtering, trenger vi nye informasjonsveiledere og verktøy som ruster oss for fremtidens klimautfordringer, sier Kristiansen.

Det nasjonale varslingsansvaret ved naturfarerelaterte hendelser som flom, jord- og snøskred ligger hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Trine Hegdahl er forsker ved Hydrologisk avdeling i NVE og leder blant annet et prosjekt som handler om risikobasert varsling for flom. 

Hegdahl forteller at det hun jobber med i NVE prosjektet er overførbart til problemstillingene de diskuterer i Beredt!-prosjektet. Blant annet hvordan man sørger for at befolkningen har en god forståelse av og handler riktig basert på varslinger som sendes ut.

– Vi er helt avhengige av å samhandle på tvers og dele av erfaringene vi gjør oss. I prosjektet om risikobasert varsling for flom er vi allerede i gang med å beskrive lokale utfordringer. Et arbeid jeg håper kan videreføres i Beredt!-prosjektet, sier NVE-forskeren.

Rekken dominobrikker som kan føre til flom og skred

Fra et regionalt og nasjonalt nivå til lokale forhold. Estin Blessom jobber med beredskap i Vågå kommune. Han forteller at det er krevende å håndtere naturhendelser i kommunen. Kommunesenteret er bygd på en elvevifte og det er kartlagt at tre ulike vassdrag medfører flomfare mot sentrumsbebyggelsen. NVE arbeider med en plan for helhetlig sikring av sentrum, og et av sikringstiltakene er å lage Norges første flomtunnel for å lede vannet bort fra sentrum. Dette er et stort prosjekt med kostnadsestimat på over en halv milliard kroner.

– I tillegg til ordinære naturfarer som flom og ras, fører klimaforandringer til helt nye typer risiko. Bare for eksempel at vi nå opplever styrtregn på steder det ikke pleide å forekomme før. Styrtregnet er ofte den første i en rekke dominobrikker som kan føre til blant annet flom og skred, sier Blessom.

Blessom håper å kunne bidra med kunnskap og erfaringsutveksling fra en liten kommunes perspektiv:

– Vi representerer jo egentlig alle landets mindre kommuner. Sammenlignet med for eksempel Tromsø kommune, som allerede er proffe og har masse erfaring, har vi en mindre beredskapsstab og mindre ressurser for å oppdatere planverk og rutiner. 

Beredskapsdirektøren hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark understreker at de er klare for å utveksle erfaringer:

– Vi representerer en part med lang erfaring fra denne typen krisehåndtering – og den erfaringen deler vi gjerne. Som vi igjen håper kan bidra til å videreutvikle en felles forståelse for behovene man sitter på, avslutter Kristiansen ved Statsforvalteren i Troms og Finnmark.