Stryn er et av områdene i Norge der det har forekommer flest ulykker i historisk tid. 6. februar 1679 omkom det 130 personer i snøskred og 20 gårdsbruk ble ødelagt. NGI gjennomfører hvert år flere prosjekter med utarbeidelse av faresonekart for NVE, kommuner og private utbyggere. Kartleggingen er et nyttig verktøy i arealplanlegging for å sikre seg at ikke bebyggelse blir liggende skredutsatt. Plan- og bygningsloven stiller strenge krav til sikkerheten for ny bebyggelse. Kartene kan også brukes av beredskapsmyndighetene i akutte værsituasjoner der bebyggelse kan tenkes være utsatt for skred som grunnlag for hvilke hus som må evakueres. I tillegg kan kartene være nyttige for å prioritere hvilke områder som skal sikres.   

Krav til sikkerhet mot skred

Kravene til sikkerhet er nærmere definert i plan- og bygningsloven avhengig av hvor mange personer som oppholder seg i bygningen. Høyest sikkerhet kreves for sykehus, skoler og barnehager der det normalt oppholder seg mange personer og minst for garasjer og naust. Kravene er tallfestet som største tillatte årlige sannsynlighet for at skred skal inntreffe. For hus er største tillatte sannsynlighet 1/1000 som tilsvarer ett skred i gjennomsnitt hvert tusende år.

Hvordan lages kartene

Kartene er laget på grunnlag av befaring av området som har til hensikt å identifisere mulige kildeområder for skred, tolkning av terrengformer som kan indikere tidligere skredaktivitet, vegetasjonsforhold og kunnskap om tidligere skred ved å intervjue lokalkjente. Viktige hjelpemidler i kartleggingen er terrengmodeller med helningskart, flyfoto, klimastatistikk, geologisk og kvartærgeologiske kart. For å beregne utbredelsen av skred brukes i mange tilfeller også dynamiske og statistiske modeller. Også skjønnsmessige vurderinger basert på erfaring utgjør en viktig del, og NGI har lang erfaring med tilsvarende arbeid fra hele landet.

Farsonekart

Kartene viser som regel tre faresoner som tilsvarer kravene for de tre sikkerhetsklassene beskrevet i Teknisk byggeforskrift (TEK 10), dvs. utbredelsen av 100, 1000 og 5000 års-skred. Kartene må ta hensyn til alle relevante skredtyper, og det er den samlede sannsynlighet for alle skredtyper som må beregnes. NVE har utarbeidet landsdekkende aktsomhetskart for snøskred, steinskred og jord/flomskred som er automatisk generert kun basert på en grov terrengmodell uten å ta hensyn til skog eller klimaforhold. Disse kartene er grove og utstrekningen sonene dekker store arealer som blir båndlagt med byggeforbud. Erfaringsmessig vil den detaljerte faresonekartleggingen friskmelde store deler av disse sonene, og kommuner og utbyggere får frigjort store arealer til byggeaktivitet.