Forutsigbarhet er nøkkelen for å lykkes med havvind
Uten stabile rammer stopper havvindutviklingen opp. Det var hovedbudskapet da NGI og NIVA samlet forskere, industri og politikere til frokostseminar på Kulturhuset i Oslo.
Forskere og representanter fra havvindnæringen deltok i panelet under frokostseminaret «Havvind: Sløsing eller løsning?» på Kulturhuset i Oslo, arrangert av NGI og NIVA. Fra venstre: Øydis U. Castberg (debattleder), Thomas Langford (NGI), Kristin Nergaard Berg (DNV), Thina Margrethe Saltvedt (Nordea), Stephen Bull (VårGrønn), Jon Evang (Fornybar Norge) og Solrun Figenschau Skjellum (NIVA) ( Foto: Ruben Anda / NIVA)
På seminaret spurte vi blant annet om behovet for samarbeid mellom forskning, næringsliv og politikk for å få opp tempoet i havvindsatsingen. For uten stabile rammer for investering, arealbruk og miljøhensyn stopper utviklingen opp – uansett teknologi og ambisjon:
– Rammene rundt denne industrien skifter ofte, alt fra skatt til tilgang på arealer. Det gjør det vanskelig å beregne lønnsomhet og planlegge langsiktig, sa Thina Margrethe Saltvedt, sjefanalytiker i avdeling for global sustainability i Nordea.
Behov for stabile spilleregler
Fra både industrien og «de grønne» aktørene var budskapet det samme: Forutsigbare prosesser er en forutsetning for å bygge en ny næring.
– Vi trenger et system der utlysninger og prosesser skjer jevnlig og etter en fast plan, slik olje- og gassnæringen har vært organisert. Det gir både bransjen og myndighetene mulighet til å planlegge, sa Jon Evang, bransjedirektør for havvind i Fornybar Norge.
Stephen Bull, administrerende direktør i Vårgrønn, fulgte opp og trakk frem hvor viktig stabile rammevilkår har vært for nettopp oljenæringen:
– Olje og gass har hatt helt faste rammer. Det er en av grunnene til at industrien ble så lønnsom, sa han.
Kunnskap som grunnmur
Thomas Langford, direktør for offshore energi i NGI, understreket at nøkkelen til lønnsom og trygg oppskalering ligger i teknologiutvikling, standardisering og industriell erfaring.
– Skal vi lykkes, må vi få til å bygge, transportere og installere langt flere fundamenter enn det som gjøres i dag. Lønnsomheten ligger i teknologi, standardisering og industriell skalering, sa Langford.
Han minnet samtidig om at forskning og utvikling må gå hånd i hånd med industrien.
– NGIs rolle er å bidra med kunnskap som reduserer risikoen i utbyggingene. Det handler både om bedre forståelse av havbunnen, tryggere fundamentering og bærekraftige løsninger, sa han.
Solrun Figenschau Skjellum, utviklingsdirektør i NIVA tok for seg naturperspektivet og etterlyste et løft i kunnskapsgrunnlaget, særlig for flytende havvind.
– Utviklerne må ha tilgang til detaljerte naturdata tidlig i planleggingen. Hvis dataene kommer for sent, blir det for dyrt å endre designet, sa hun.
Hun pekte også på at usikkerhet i næringen smitter over på forskningen: færre prosjekter får støtte når rammevilkårene er uklare.
Arbeiderpartiets Mani Hussaini og Høyres Kari Sofie Bjørnsen, begge medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomité. De uttrykte sterk støtte til havvind, men understreket at langsiktig satsing krever brede, tverrpolitiske forlik som står seg over tid. ( Ruben Anda / NIVA)
Politisk vilje, men behov for brede forlik
I den politiske delen av frokostseminaret var Arbeiderpartiets Mani Hussaini (leder av Stortingets energi- og miljøkomitè) og Høyres Kari Sofie Bjørnsen (medlem i energi og miljøkomiteen) enige om hovedpoenget: Havvind må løftes ut av valgkampene og inn i en langsiktig plan.
– Havvind er et kinderegg for Norge: mer kraft, lavere utslipp og nye arbeidsplasser. Men stabile rammer kan ikke diskuteres på nytt i hver valgkamp, sa Husseini.
Bjørnsen fra Høyre fulgte opp:
– Vi må lære av konfliktene på land og bygge en plan som står seg over tid. Vi kan ikke fortsette å endre kurs for hvert regjeringsskifte, sa hun.
Forskning, politikk og industri i samme takt
Det er lett å tenke at havvind ikke er lønnsomt, og for de store, nye prosjektene på norsk sokkel stemmer det – ennå. Utbygging i dype, krevende farvann krever statlig støtte og stabile rammer for å komme i gang. Samtidig er bildet mer sammensatt. Norge har allerede en lønnsom leverandørindustri som selger teknologi, tjenester og utstyr til havvindprosjekter over hele verden. Denne eksporten har en verdi på 44–50 milliarder kroner i året og sysselsetter over 6000 mennesker. Hver tredje havvindturbin som er installert globalt, er levert eller installert av norske aktører.
– Vi har allerede en lønnsom eksportindustri på havvind. Spørsmålet er om vi skal bygge et hjemmemarked som gjør oss i stand til å vokse videre, sa Evang fra Fornybar Norge.
Gjennom frokostseminaret kom det frem et tydelig felles ansvar. Norge kan bygge en lønnsom og bærekraftig havvindnæring, men da må forskning, politikk og industri bevege seg i takt – og over tid.
– Vi må sørge for at kunnskapen kommer tidlig nok inn i prosessene. Da kan havvind utvikles på naturens premisser – og samtidig bli en ny industriell styrke for Norge, sa Skjellum i NIVA.