Skogens rolle mot naturfare er svakt integrert i lokale planer
De første funnene fra det NGI-ledede forskningsprosjektet FORTRESS tyder på at skogen i økende grad blir sett som vern mot flom og skred. Likevel er ikke denne erkjennelsen tydelig integrert i arealplanleggingen i kommunene som er undersøkt.
Sogndal i Vestland er ett av områdene som er undersøkt i FORTRESS-prosjektet. De skogkledde liene over bebyggelsen kan bidra til å beskytte boligområder mot skred og flom. ( Foto: Mina Di Marino)
Skog kan beskytte boligområder mot skred, samtidig som den gir tømmer, leveområder for arter og muligheter for friluftsliv. Nettopp fordi skogen fyller så mange funksjoner, oppstår det også interessekonflikter når arealer skal brukes og forvaltes.
Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har analysert politikk- og plandokumenter på flere forvaltningsnivåer, med særlig vekt på Sogndal i Vestland og Lom i Innlandet. Arbeidet er den første leveransen fra arbeidspakken om lovverk og arealplanlegging i FORTRESS-prosjektet.
– Skogen blir i økende grad sett som en del av klimatilpasningen. Samtidig tyder analysen på at denne rollen ennå ikke er godt nok koblet til den praktiske arealplanleggingen, sier Mina Di Marino, forsker ved NMBU.
Ser skogen som en naturbasert løsning
Analysen undersøker hvordan skog omtales i regionale og lokale planer, og om den inngår som en naturbasert løsning. I denne sammenhengen betyr det å bruke skogens egne funksjoner til å redusere risikoen for naturfarer, samtidig som andre verdier blir ivaretatt.
De foreløpige funnene viser økende oppmerksomhet om klimaendringer, flom- og skredfare og skogens mulige beskyttende funksjon. Men skogområder som også brukes til tømmerproduksjon, ser likevel ikke ut til å ha en sentral plass i planstrategiene og planpraksisen som er undersøkt.
Mange eiere gjør samordning krevende
Om lag 88 prosent av skogen i Norge er i privat eie. Det gjør grunneierne til nøkkelaktører, men innebærer også at klimatilpasning må koordineres på tvers av mange eiendommer, interesser og forvaltningsnivåer.
– Klimatilpasning i skogområder kan ikke løses gjennom teknisk planlegging alene. Det krever dialog og tillit mellom grunneiere, kommuner, planleggere og lokalsamfunn, sier Andreas Hengstermann, forsker ved NMBU.
Nettopp slik samordning er noe av det FORTRESS-prosjektet skal gjøre enklere i praksis.
– I FORTRESS utvikler vi bedre prosessforståelse, kart og praktiske modeller som skal gjøre det enklere å ta hensyn til skredfare i både planarbeid og skogforvaltning. Dette gjør vi i tett samarbeid med skogeiere, kommuner, NVE og forskere innen naturfare og skogbruk, slik at vi får en felles forståelse av prosesser og datagrunnlag, sier prosjektleder for FORTRESS, Kjersti Gisnås ved NGI.
Forskerne peker på behovet for planverktøy og samarbeidsformer som kan balansere vern mot naturfare med hensynet til naturmangfold, tømmerproduksjon og lokale behov. Funnene er foreløpige og bygger på en dokumentanalyse av de utvalgte områdene.
– Målet i FORTRESS er å gi kommunene bedre verktøy for å balansere hensynet til naturfare mot andre viktige hensyn som naturmangfold, tømmerproduksjon og rekreasjon. Samtidig ønsker vi å gi både skogforvaltningen og fagmiljøene innen naturfare mer kunnskap om hvordan skogen påvirker skredfaren, sier Gisnås.
Studien ble presentert på den sjette World Planning Schools Congress i Helsinki og Espoo sommeren 2026.
