På Campus Ullevål oppføres det i dag et kontorbygg på ca. 35 800 m² BTA, med to kjelleretasjer under bakken. Økt bruk av varmelagring og varmegjenvinning i fra bygg representerer et lokalt initiativ for utvikling mot et mer bærekraftig samfunn og bidrar til å oppnå FN's og EU's mål om bærekraftige og energieffektive bygg.
Prosjektet skal vise at utnyttelse av grunnvarme fra løsmasser kan ha god lønnsomhet og være et reelt alternativ til andre energiløsninger i områder med tykke løsmasser i Norge.
Bakgrunn
Byggetomten til Campus Ullevål ligger i hovedsak på leire med 15 – 40 meters mektighet (tykkelse), og grunnet byggets to kjelleretasjer er det nødvendig med spunt så langt ned som 15 meter under terrengoverflaten for å stabilisere byggegropen under bygging. Spuntvegger er en vanlig stabiliseringsmetode i Norge og det vil gå med 580 tonn stål for å dekke over 5600 m2 med løsmasser rundt byggegropen.
I Norge lar man ofte spunten stå igjen i bakken når bygget er ferdigstilt. Det fylles tilbake mellom spunt og kjellervegg, og spunten står igjen i bakken uten noen funksjon. På Campus Ullevål vil denne spunten klargjøres for et videre liv og skal få en tilleggsfunksjon som energispunt.
Energispunt er ikke tidligere benyttet i Norge, og driftserfaring fra referanseprosjekter i resten av Europa er svært begrenset eller ikke offentliggjort. Det er behov for en fullskala installasjon for å verifisere de beregninger som er utført til nå, og for å fremskynde den teknologiske utviklingen av energispunt som termisk energilager.
Stabil termisk effekt
Foreløpige beregninger estimerer en energilagringskapasitet i størrelsesorden 150 – 250 MWh og en effektytelse imellom 25 – 75 kW stabil termisk effekt avhengig av driftsstrategi. Dette skal bidra til å gjenvinne energi lokalt og dekke deler av byggets energibehov, samt bidra til peak shaving i perioder med høyt effektbehov i deler av året.
Løsningen har et estimert netto negativt klimagassutslipp etter 3 – 5 års drift, avhengig av hvilken energiytelse som legges til grunn. Disse estimatene har prosjektet som mål og skal dokumenters gjennom oppfølging og drift av anlegget de neste 5 årene.
