Under to prosent av PFAS-utslippene lar seg fjerne
En ny fagfellevurdert studie viser at selv svært kostbare rensetiltak bare kan fjerne en forsvinnende liten del av PFAS-forurensningen i Europa.
NGI-forsker Hans Peter Arp og hovedforfatter Alison L. Ling ved University of St. Thomas er blant forskerne bak den nye studien, som viser at selv svært kostbar opprydning fjerner under to prosent av PFAS-utslippene. ( Foto: NGI)
NGI-forsker Hans Peter Arp er en av forfatterne bak studien, sammen med forskere og gravejournalister fra flere land. Konklusjonen deres er utvetydig: For å få bukt med PFAS må forurensningen stanses ved kilden, ikke ryddes opp i etterkant.
PFAS, eller per- og polyfluoralkylstoffer, blir ofte kalt «evighetskjemikalier». Stoffene er ekstremt slitesterke og dukker opp i alt fra industrielle prosesser til forbruksvarer.
– Vi kan ikke fjerne PFAS fra trær, innsjøer og kornet vårt. Verden blir stadig mer forurenset av diffus PFAS-forurensning som vil endre planetens kjemi for alltid, og som aldri kan ryddes opp, sier Arp.
Det første helhetlige anslaget
Studien er publisert i tidsskriftet «Environmental Science: Processes & Impacts» og gir det første helhetlige anslaget over hvor mye PFAS som realistisk sett kan fjernes fra miljøet. Forskerne har modellert storskala opprydning av jord, deponier, avløpsvann og drikkevann i EU og tatt høyde for de praktiske grensene i dagens renseteknologi. Arbeidet er en del av det prisbelønte Forever Pollution Project, og Alison L. Ling ved University of St. Thomas er hovedforfatteren av studien.
Opptil 200 milliarder euro i året
Regnestykket er nedslående. Å rydde opp i gammel PFAS-forurensning, forutsatt at utslippene hadde stanset, ville ha kostet mellom 1,1 og 6 milliarder euro i året. Å ta tak i dagens situasjon, med pågående og økende utslipp av PFAS som er langt vanskeligere å fjerne, ville ha kostet mellom 52 og 200 milliarder euro i året. Likevel ville selv de mest omfattende tiltakene fjerne under to prosent av den PFAS-en som slippes ut i dag.
– At under to prosent av dagens PFAS-utslipp kan ryddes opp, kan virke overraskende. Men når du ser hvordan økende mengder PFAS, og særlig TFA, hoper seg opp i skoger, grunnvann, gressmarker, matvaresystemer, økosystemer og til og med i vårt eget blod, gir det mening, sier Arp.
TFA, eller trifluoreddiksyre, er en av de såkalte ultrakortkjedede PFAS-forbindelsene. Disse stoffene er spesielt vanskelige å fjerne og blir stadig mer utbredt og utgjør et ekstremt tilfelle av opphopning i miljøet.
Illustrasjonsfoto: Vannprøve tas i felt. PFAS lar seg i praksis ikke fjerne fra miljøet. ( Foto: USGS)
Forebygging fremfor opprydning
Forfatterne mener at midlene som i dag kreves til omfattende opprydningstiltak, bør brukes annerledes. Studien peker på at det kan være økonomisk forsvarlig å investere rundt 50 milliarder euro i året i forebygging, innovasjon og utslippskutt, sett opp mot helserelaterte kostnader på 52 til 84 milliarder euro i året og opprydningskostnader på 52 til 200 milliarder euro. Forskerne viser til prinsippet om at forurenser betaler og til utvidet produsentansvar, og tar til orde for at midlene heller rettes mot tryggere alternativer og omlegging av industriprosesser.
– Opprydning gir mening der den faktisk reduserer eksponering og helserisiko. Men selv om vi brukte helt uhørte summer på opprydning, ville det bare i liten grad kunne redusere mengden PFAS som allerede finnes i miljøet, sier hovedforfatter Alison L. Ling.
Denne pressemeldingen er bearbeidet for NGI ut fra en felles pressemelding knyttet til studien, som publiseres 6. juli 2026. Studien inngår i Forever Pollution Project, et journalistisk-vitenskapelig samarbeid der Le Monde er blant partnerne.
