Store skred blir gransket, men hentes det ut nok av læringspotensialet?
Et skred skyldes sjelden bare én feil. På seminaret Skredlæring 2026 pekte fagfolk på tre forutsetninger for å lære bedre: uavhengige undersøkelser, metoder som ser hele hendelsesforløpet, og tydelig oppfølging av læringspunktene.

Etter Gjerdrum-skredet ba utvalget om en nasjonal handlingsplan, bedre kartlegging, tydeligere ansvar og veiledning til kommunene. Mange etterlyser et bedre system for å formidle og ivareta læring knyttet til kvikkleireskred. ( Foto: NGI)
Store kvikkleireskred har de siste 20 årene blitt fulgt av kommisjonsarbeid, granskinger og faglige evalueringer. Likevel gjentar flere problemer seg. Risiko kan bli oppdaget uten at den blir fulgt opp, og viktig kunnskap kan glippe i kommunikasjon fra planlegging til prosjektering og bygging.
Dette var bakgrunnen da NGI og International Centre for Geohazards samlet over 80 deltakere fra forskning, forvaltning, kommuner, byggherrer, rådgivermiljøer og forsikring i Trondheim.
En oppsummering av seminaret, inkludert slides fra alle foredragene, er tilgjengelig på ICGs nettside.
Skredlæring handler om mer enn geoteknikk
Forsikringsselskapene betalte ut 42,3 milliarder kroner etter vær- og naturskader på bygninger og innbo i perioden 2016–2025. Skred sto for åtte prosent av utbetalingene. Men siden tallene ikke omfatter offentlig infrastruktur, driftsavbrudd, tap av liv eller andre indirekte kostnader, er det reelle kostnadsbildet knyttet til skred betydelig høyere.
Seminaret tok også opp hvor mye risiko samfunnet kan akseptere.
Unni Eidsvig fra NGI viste at norske sektorer bruker ulike risikokriterier, og at det finnes få tydelige kriterier for eksisterende bebyggelse.
Pierrick Sylvain Nicolet fra NVE understreket samtidig at det ikke er mulig å fjerne all risiko. Kartlegging og sikring må derfor prioriteres der tiltakene gir størst nytte.
Foredragene viste at tekniske beregninger alene ikke forklarer hvorfor skred skjer. En må også undersøke hvordan kunnskap blir delt, hvilke beslutninger som blir tatt, og hvorfor kjent usikkerhet ikke fører til tiltak.
Uavhengighet gjør det lettere å lære
Ida Hogganvik Grøndahl, avdelingsdirektør i Statens havarikommisjon, forklarte hvordan kommisjonen undersøker hendelser uten å fordele skyld. De som forklarer seg, har et særskilt vern. Det skal gjøre det mulig å fortelle åpent om feil, usikkerhet og vanskelige beslutninger, mens politi, tilsyn og domstoler undersøker lovbrudd og ansvar. Den sikkerhetsfaglige undersøkelsen har et annet formål: Å finne forhold som kan lede til læring som forebygger nye hendelser.
– De hendelsene hvor det kunne gått galt, men hvor det ikke gikk galt, gir mest læring. Der det har gått verre, kan det sitte lengre inne å få de gode samtalene med de involverte. Da kommer skyldspørsmål mer i forgrunnen og skygger for den gode selvinnsikten, sa Kasper Nordmelan, som blant annet har ledet granskningen etter Granvinskredet i 2016, som var ett av eksemplene som ble gjennomgått.
Granvinsvatnet viste verdien av en systematisk metode
I Gransvinsskredet raste om lag 200 meter av riksvei 13 ut i vannet under arbeid med ny vei og tunnel mellom Granvin og Voss. Ingen ble skadet, men store masser og anleggsmaskiner forsvant ut i vannet.
Kasper Nordmelan ledet granskingen. Gruppen tok utgangspunkt i hendelsen og arbeidet bakover. De lette etter barrierene som skulle ha hindret skredet eller redusert konsekvensene.
En barriere kan være en grunnundersøkelse, en risikoanalyse, et krav i reguleringsplanen eller en kontroll i byggefasen. Granskingsgruppen fant svikt i planleggingen, prosjekteringen og byggingen.
Risiko- og sårbarhetsanalysen omfattet ikke stabiliteten på veistrekningen som raste ut. Geofaglig kompetanse var ikke trukket inn tidlig nok, og NVEs retningslinjer var ikke lagt til grunn.
– Det manglet geologisk rapport for reguleringsplanen. Det vil si at reguleringsplanen ikke hadde et helhetlig perspektiv. Området man så på, var for lite. Blant annet hadde man ikke kunnskap om sjøbunnen, sa Nordmelan.
Seminaret viste også at kontroll må utfordre selve problemforståelsen. Dersom egenkontroll, sidemannskontroll og tredjepartskontroll bygger på de samme forutsetningene, kan alle kontrollere de samme beregningene uten å oppdage at prosjektet har stilt feil spørsmål.
En rapport gir ikke læring av seg selv
Et læringspunkt får først verdi når noen har ansvar for å gjennomføre det. Hvert punkt bør derfor få en ansvarlig aktør, en frist og en plan for oppfølging. Det bør også kontrolleres om tiltaket har virket.
Gjerdrumutvalget anbefalte blant annet en nasjonal handlingsplan, bedre kartlegging, tydeligere ansvar og sterkere veiledning til kommunene. Flere anbefalinger er fulgt opp, men ikke alle.
Læringen må inn i regelverk, kontrakter, opplæring og prosjektstyring. Forutsetninger om risiko må følge prosjektet når personer og virksomheter skiftes ut. Fagpersonene må også få tid og myndighet til å reagere når forholdene ute avviker fra planene.
– Vannet som plutselig går en annen vei, ser du ikke foran PC-en. Da må du være der, sa geotekniker Kjetil Brattlien fra BaneNOR under panelsamtalen.
Organisering er ett av flere spørsmål
Statens havarikommisjon jobber med luftfart, sjøfart, vei og bane og har ikke et generelt mandat til å undersøke skred og andre naturhendelser.
– Vi som havarikommisjon utvider ikke oss selv. Det er en politisk beslutning, sa Grøndahl.
En fast nasjonal ordning kan gi mer ensartede mandater og metoder. Andre modeller kan også fungere dersom undersøkelsene er uavhengige, har riktig kompetanse og blir fulgt opp.
– Jeg ser at det gjøres veldig mye godt arbeid med mange granskinger og utredninger. Utfordringen kan være å samle denne læringen på en måte som gjør at den kommer tilbake til den riktige delen av bransjen. Det er nok et arbeid som gjenstår, for jeg ser jo at det er mange som ønsker seg et bedre system for å formidle og ivareta læring, sa Grøndahl.
Seminaret ga ikke ett svar på hvordan framtidige undersøkelser bør organiseres. Hovedbudskapet var at undersøkelsene må gjøre det trygt å fortelle, bruke en metode som ser hele hendelsesforløpet, og følges opp til læringspunktene har endret praksis.
Veien videre
Skredlæring 2026 nådde i stor grad målet om å samle erfaringer og peke ut hvordan Norge kan lære bedre av skredhendelser. ICG vil bygge videre på engasjementet gjennom et mer spisset seminar i 2027 og videreutvikle senteret som et samlingssted for kunnskapsdeling.

Anders Samstad Gylland
Lead Geotechnical Engineer Naturfare - Trondheim Anders.gylland@ngi.no+4790944657