Sikrer kvaliteten i verdens dypeste veitunnel

Et underjordisk veikryss

Det som gjør Rogfast til et ekstraordinært tunnelprosjekt, er kombinasjonen av stor dybde under fjorden og krevende geologi. Under Kvitsøy bygges et komplekst nettverk av tunneler, avkjøringsramper, bergrom og vertikale sjakter ned til nesten 400 meter under havoverflaten. Hele systemet må håndtere friskluft og brannventilasjon for å kunne fungere som en sikker kjørerute.

– Det er et helt system av tunneler, sjakter og bergrom, alt sprengt ut i berg som aldri før har vært kartlagt i detalj, forteller Aarset.

Tunnelen bygges med to separate tunnelløp med rømningsmulighet mellom dem. Dette gjør det mulig å evakuere trafikken raskt ved behov, og sikrer at kjøretøy kan nå fram selv ved ulykker eller vedlikehold.

Krevende geologi

Bergmassene under Boknafjorden har en lang historie. Vulkansk aktivitet, tektoniske bevegelser og millioner av år med omvandling har skapt en berggrunn som varierer kraftig langs tunneltraseen.

–  Geologien på Rogfast varierer mellom bergmasser av sedimentær, vulkansk og magmatisk opprinnelse, med ulik grad av omvandling. Bergartene bærer også preg av tidligere bevegelser i jordskorpen, som har skapt sprekker, forkastninger og svakhetssoner, utdyper Aarset.

Forundersøkelsene avdekket flere kritiske svakhetssoner. Særlig krevende er de grafittrike svartskifrene ved Kvitsøy, en bergart som blir ustabil når den utsettes for luft og vann.

– Disse sonene krever ekstra oppmerksomhet knyttet til løsninger for vanntetting, tunneldriving og håndtering av bergmassestabilitet, sier han.

Kontroll for fremtiden

NGIs kontrolloppdrag handler ikke bare om å sikre at tunnelen bygges riktig i dag, det handler også om å sikre at den vil fungere trygt i tiårene som kommer.

For å oppnå dette følger NGI-teamet nøye med på om de faktiske bergforholdene stemmer med forutsetningene i prosjekteringen, særlig når det gjelder vanntetting, bergsikring og dokumentasjon. Alt det tekniske arbeidet har likevel ett overordnet mål: å sikre at tunnelen tåler framtidens påkjenninger.

For å oppnå dette følger NGI-teamet nøye med på om de faktiske bergforholdene stemmer med forutsetningene i prosjekteringen for vanntetting, bergsikring og dokumentasjon. Alt det tekniske arbeidet har likevel ett overordnet mål: å sikre at tunnelen tåler framtidens påkjenninger.

– Vi må vite med sikkerhet at sikringen vil holde. Det er forskjellen mellom en tunnel som er trygg i dag og en som fortsatt er trygg om femti år, avslutter Arnstein Aarset.