ResiTrans bidrar til kunnskapsgrunnlaget for NTP 2029–2040
Denne våren har transportvirksomhetene levert to utredninger til arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040 med aktivt bidrag fra ResiTrans: én om klimatilpasning og én om konsekvenser av elektrifiseringen av transportsektoren.
Nasjonal transportplan 2025–2036 ble lagt frem som Meld. St. 14 (2023–2024). Planen skal styre statens investeringer i vei, jernbane og annen transportinfrastruktur i tolv år fremover. Illustrasjonen er hentet fra forsiden av denne stortingsmeldingen. NTP 2029-2040 er under arbeid.
Utredningene svarer ut en bestilling fra Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å styrke kunnskapsgrunnlaget for transportsektorens motstandsdyktighet, i tråd med planens nye hovedmål. Erlend Risdal Moster, avtroppende leder ved Senter for et resilient transportsystem (ResiTrans), mener leveransene er konkrete bevis på at forskningssenteret allerede spiller en rolle i nasjonal transportpolitikk.
– Vi er fortsatt i en tidlig fase, men dette viser at vi kan bidra direkte inn i politikkutforming og langsiktig planlegging, sier han.
Klimaendringer gir økt press på infrastrukturen
Utredningen om klimatilpasning (NTP-oppdrag 05.1-2025) slår fast at klimaendringer vil gi økt belastning på transportinfrastrukturen gjennom mer intens nedbør, økt flom- og skredfare og høyere temperaturer. Dette vil påvirke både fremkommelighet, sikkerhet og kostnader i sektoren.
– Klimatilpasning må integreres i alle faser, fra planlegging til drift og vedlikehold. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til fremtidige kostnader, men det er liten tvil om at presset vil øke, sier Risdal Moster.
Naturbaserte løsninger løftes frem som et viktig tiltak, med potensial for både risikoreduksjon og tilleggseffekter som økt biologisk mangfold og bedre lokalmiljø. ResiTrans har levert faglige innspill fra arbeidspakken om klimatilpasning, i tillegg til anbefalinger om videre forskningsbehov, blant annet om bedre klimarisikoanalyser, systematisk kartlegging av sårbar infrastruktur og utvikling av metoder for risikobasert prioritering av tiltak.
– Dette er ikke lenger bare et faglig spørsmål, men et spørsmål om hva vi er villige til å prioritere, påpeker Risdal Moster.
Elektrifisering gir nye sårbarheter
Utredningen om elektrifisering (NTP-oppdrag 05.2-2025) belyser hvordan overgangen til null- og lavutslippsøsninger påvirker transportsektorens beredskap og sårbarhet. Elektrifiseringen kan styrke robustheten gjennom økt fleksibilitet og mindre avhengighet av fossile energibærere, men innebærer også nye sårbarheter, særlig knyttet til avhengighet av kraftforsyning og digital infrastruktur.
– Analysene viser hvordan langvarige strømbrudd, svikt i energiforsyning eller cyberangrep kan få alvorlige konsekvenser for transportevnen. Behovet for tiltak som redundans, reservestrøm og alternative energiløsninger er derfor reelt, forklarer han.
ResiTrans har bidratt med innspill fra arbeidspakkene om elektrifisering og digitalisering, særlig knyttet til samspillet mellom energisystemer, transportinfrastruktur og digitale løsninger, og hvordan disse påvirker samlet motstandsdyktighet.
Kunnskap direkte inn i politikken
Samlet gir de to utredningene et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med NTP 2029–2040. For ResiTrans er leveransene et eksempel på hvordan samarbeid mellom forsknings- og brukerpartnere kan omsettes til konkret politikkrelevant kunnskap.
– Klimatilpasning, elektrifisering og digitalisering må ses i sammenheng når vi skal styrke transportsektorens robusthet. Det er nettopp i dette skjæringsfeltet ResiTrans skal bidra, avslutter Risdal Moster.
Erlend Risdal Moster
Lead Researcher Damsikkerhet og hydrodynamikk erlend.moster@ngi.no+47 400 48 664
Regula Frauenfelder
Technical Expert Fjernanalyse og geofysikk regula.frauenfelder@ngi.no+47 976 85 864