ResiTrans anbefaler ny kurs for å gjøre transportsektoren mer robust

Utredningen, som ble levert til Samferdselsdepartementet 22. mai, vurderer overordnede strategiske valg knyttet til tre sammenvevde utfordringer: klimatilpasning, elektrifisering og digitalisering. For Erlend Risdal Moster, avtroppende leder ved Senter for et resilient transportsystem (ResiTrans), er budskapet tydelig.

– Det som kanskje ikke er overraskende, men som vi mener er viktigere enn noen gang å si høyt, er at vi må tenke mer helhetlig og langsiktig. Per i dag er tenkningen altfor sektorvis, sier Risdal Moster.

Et system av systemer

Utredningen slår fast at transportsystemet må ses som et «system av systemer», der transportformene vei, bane, sjø og luft har sterke avhengigheter seg imellom og i tillegg er kritisk avhengige av eksterne støttesystemer som energi- og IKT-infrastruktur. Disse sammenvevde utfordringene, drevet av klimaendringer, elektrifisering og digitalisering, skaper til sammen helt nye trusselbilder.

Som et konkret eksempel trekker Moster frem kvikkleireskredet som gikk over E6 og jernbanelinjen ved Levanger i august 2025.

– Denne hendelsen viser hvor sårbare vi er når uhellet først er ute og både vei og bane rammes samtidig. Det er enkelte områder i Norge hvor konsekvensene blir mye større enn andre steder, fordi vi mangler alternativer. Vi har ikke råd til å gjøre tiltak overalt. For å tenke helhetlig må vi derfor prioritere å sikre de utsatte strekningene der det ikke finnes gode alternative ruter, sier Risdal Moster.

ResiTrans peker på at en nasjonal kartlegging av sårbarhet og alternativer på tvers av transportsystemet mangler. Den enkelte transportvirksomhet kjenner sitt eget nett, men ingen har det helhetlige bildet av ruter, redundans og omdirigeringsmuligheter på tvers av transportformer. For å møte klimasårbarheten understreker senteret at løsningen ikke bare er å bygge mer robuste veier i betong. De anbefaler i stedet en bredere verktøykasse som kombinerer instrumentering og tidlig varsling med naturbaserte løsninger, som gjerne må etableres «oppstrøms» for at de skal fungere optimalt mot flom.

Elektrifisering krever koordinering

Rundt en tredjedel av personbilparken i Norge er nå elektrisk, og vi styrer mot at nesten hele transportsektoren skal være utslippsfri og elektrisk innen 2050. Det skaper nye, kritiske avhengigheter.

– Transport og energi henger uløselig sammen. Hvis Samferdselsdepartementet ikke koordinerer tett med Energidepartementet, får vi ikke dette til. Satt på spissen, har energimyndighetene allerede lovet bort mye av strømmen vår til datasentre og kryptofabrikker. Hvis transportsektoren ikke sikres tilgang til nok kraft, kan vi ikke elektrifisere fullt ut, og dermed heller ikke bli et lavutslippssamfunn i 2050, sier Risdal Moster. 

Han peker også på at denne koordineringen er helt avgjørende for beredskapen vår i krisetider.

– Hvis vi rammes av strømbrudd eller et cyberangrep, er en helelektrisk transportsektor en utfordring, men det gir også muligheter hvis vi planlegger for det. Vi må for eksempel kunne prioritere strøm til kritiske samfunnsfunksjoner. Når sykehusene trenger strøm, må vi også huske at sykebilen går på strøm og trenger fortrinnsrett til å lade, sier han.

Utredningen peker på at en fullt elektrifisert transportsektor er mer sårbar ved strømbrudd og cyberangrep, men at elektrifisering samtidig kan styrke beredskapen. Elbiler med toveis energiøverføring kan forsyne kritisk infrastruktur ved strømbortfall, og lokale energiløsninger som solceller kan gi økt autonomi. Forutsetningen er at rammeverket legger til rette for det.

– Vi etterlyser insentiver som gjør at det er lønnsomt for deg og meg å ha solceller på taket, samtidig som vi kan bruke elbilen som et toveis batteri mot strømnettet. Får vi det på plass, vil vi samtidig bidra til egenberedskap og en mer forutsigbar grønn omstilling, forklarer Moster.

Samtidig advarer rapporten mot å gjøre seg helt avhengig av én dominerende teknologi. Mens privatbilene blir elektriske, slår utredningen fast at tungtransporten og den maritime sektoren trenger en bredere miks av energibærere, som hydrogen og biodrivstoff, for å sikre reell beredskap og motstandsdyktighet under langvarige kriser.

Digitalisering gir nye angrepsflater

Økt elektrifisering medfører økt digitalisering, og med det økt sårbarhet for cyberangrep. Utredningen skiller mellom informasjonsteknologi (IT) og operasjonell teknologi (OT), og peker på at det er sistnevnte, systemene som styrer signaler, trafikk og tunneler, som utgjør den største sårbarheten i et digitalt transportsystem.

– Vi anbefaler at transportsektoren etablerer et felles sikkerhetsstyringssystem som beskytter operasjonell teknologi, og at evnen til å falle tilbake til manuelle systemer opprettholdes, sier Risdal Moster.

I tillegg til de direkte angrepene på operativ teknologi trekker ResiTrans frem mer usynlige og langsiktige trusler: Transportsystemet er sårbart for komplekse leverandørkjedeangrep, der ondsinnede aktører skaffer seg tilgang til kritiske systemer via underleverandører. Senteret advarer også om at mangel på digital spisskompetanse hos operatørene til å drifte og sikre disse avanserte systemene fremover, utgjør en kritisk trussel i seg selv.

Forskning direkte inn i politikkutforming

Utredningen avsluttes med en klar oppfordring til Samferdselsdepartementet om å gi konkrete oppdrag som løfter beslutningsgrunnlaget på tvers av transportformer og fagområder. ResiTrans understreker at senteret for øyeblikket er i oppstartsfasen og har få egne forskningsresultater å vise til. Rådene bygger på pågående og planlagt forskning i samarbeid med senterets brukerpartnere.

– Vi er bedt om å gi uavhengige råd. Det innebærer også å si ting transportvirksomhetene ikke alltid er like komfortable med å høre. Men det er nettopp det som er forskningens rolle, avslutter Erlend Risdal Moster.