Nytt nordisk nettverk samler unge geoteknikkforskere
Et nytt nordisk forskernettverk finansiert av NordForsk skal styrke den geotekniske kompetansen i Norge, Finland og Island. Nettverket NextGen Nordic Geotechnics (NG²) ledes av NGI og samler forskere tidlig i karrieren om felles utfordringer innen klimatilpasning, bærekraft og digitalisering.
Tampere universitet i Finland var vertskap for kickoff-møtet i NG² i mai 2026, der unge geoteknikkforskere fra Norge, Finland og Island møttes for første gang. ( Foto: Wikimedia Commons / Tiia Monto)
I mai 2026 møttes representanter fra fem institusjoner i tre land i Tampere til to dager med forskningspresentasjoner, workshops og laboratorieomvisning. Anledningen var kick-off-møtet for NG².
– Nettverket handler om å ta tak i geotekniske utfordringer som er spesifikke for vår region og om å bygge samarbeid mellom fagmiljøer som sjelden jobber tett sammen, sier Stefan Ritter, prosjektleder og forsker ved NGI og OsloMet.
Partnerne i nettverket er NGI og OsloMet fra Norge, Aalto-universitetet og Tampere universitet i Finland, og Universitetet på Island. Fra NGI deltar blant andre ChuangXin Lyu og Mike Long, begge tilknyttet både NGI og OsloMet, samt Priscilla Paniagua og Vittoria Capobianco.
Kvikkleire, bløte marine avsetninger og lavamarker
Behovet for et nordisk nettverk handler om mer enn institusjonelle ambisjoner. De tre landene deler noen særlig krevende grunnforhold. Norge har sensitiv kvikkleire, Finland har svært bløte marine leirer, og Island preges av vulkansk aktivitet, jordskjelvfare og store lavamarker.
– Disse forholdene stiller høye krav til geoteknisk kompetanse, og det er nettopp den kompetansen regionen mangler, sier Ritter.
Mangelen på geoteknikere er felles for alle tre landene. Ritter beskriver en situasjon der etterspørselen hele tiden er større enn tilgangen.
– Studentene får jobbtilbud lenge før masteroppgaven er levert. I Norge, Finland og Island er det bred enighet om at behovet alltid overstiger det som kan leveres, forklarer han.
Noe av forklaringen er demografisk. En generasjon erfarne geoteknikere går av med pensjon, og det tar tid å fylle gapet. Samtidig har geotekniske prosjekter blitt mer komplekse. Strengere regelverk, ny programvare og programmering som utfordrer eldre geoteknikere, samt mer krevende infrastruktur og økende klimarisiko krever ingeniører med stadig mer spesialisert kunnskap.
Situasjonen forsterkes av at nordiske kandidater sjelden søker doktorgrads- eller postdoktorstillinger. Industrien tilbyr høyere lønn og fanger dem opp før akademia får sjansen.
NG²-nettverket på omvisning i forskningsfasilitetene og laboratoriet hos Sanandam Bordoloi ved Aalto-universitetet. ( Foto: NGI)
Tre temaer over tre år
NG² er organisert rundt tre tematiske områder som behandles i hvert sitt år: klimapåvirkning på geotekniske systemer, bærekraft og naturbaserte løsninger, og digitale og datadrevne metoder, inkludert kunstig intelligens og maskinlæring.
Hvert tema er knyttet til en tredagers intensiv sommerskole ved en av partnerinstitusjonene. Sommerskolen er åpen for inntil ti doktorgradskandidater og postdoktorer, med reise og opphold fullt dekket. Den første arrangeres i Reykjavik i år med Islands særegne geologi som ramme for programmet.
– For å sikre løpende samarbeid mellom de fysiske samlingene etablerer prosjektet også en tverrfaglig kunnskapshub. Der møtes forskerne til virtuelle seminarer annenhver måned, viet til temaet for det aktuelle året, sier Ritter.
Nettverket finansierer i tillegg åtte korte forskningsopphold, der doktorgradskandidater og postdoktorer kan tilbringe én måned hos en partnerinstitusjon og jobbe med felles forskningsprosjekter i laboratoriene der.
– Vi ønsker at doktorgradskandidatene kommer med et konkret prosjekt og reiser hjem med grunnlaget for et langsiktig samarbeid, sier Ritter.
Deltakerne i NG²-nettverket samlet til middag under kickoff-møtet. ( Foto: NGI)
To dager i Tampere
På kickoff-møtet i Tampere presenterte deltakerne fra de fem partnerinstitusjonene forskningsinteressene sine, laboratoriefasilitetene og de geotekniske utfordringene de jobber med. Målet var å gi nettverket et felles kunnskapsgrunnlag for å planlegge fremtidig samarbeid.
– Det er viktig for oss å vite hva de andre fagmiljøene har tilgjengelig, slik at en doktorgradsstudent fra Oslo for eksempel vet hvilke fasiliteter og hvilken kompetanse som venter i Tampere, sier Ritter.
Den andre dagen ble det holdt tre workshops: én om nordiske geotekniske utfordringer, én om fremtidige finansieringsmuligheter fra EU og nordiske forskningsorganer, og én der deltakerne begynte å utforme rammeverket for forskningsoppholdene. Tampere universitet viste også nettverket rundt i forskningsfasilitetene sine.
Nettverket planlegger å delta på Nordic Geotechnical Meeting (NGM) i Oslo i 2027. Der skal NG² arrangere en egen sesjon for forskere tidlig i karrieren og presentere aktivitetene sine for et bredere publikum.
– Vi er også nysgjerrige på å lære av og dele kunnskap med institusjoner utenfor konsortiet, som NTNU i Norge eller universiteter i Sverige og Danmark. En slik utvidet dialog vil løfte hele det nordiske geoteknikkmiljøet, forklarer Ritter.
Ritter ser nettverket som mer enn en faglig møteplass og peker på det langsiktige målet.
– Vi håper dette legger grunnlaget for nye forskningssøknader og tettere samarbeid mellom nordiske institusjoner. Behovet for dyktige geoteknikere kommer bare til å vokse, og ved å bygge disse nettverkene nå forbereder vi oss på en slik virkelighet, avslutter Stefan Ritter.
