Nye løsninger gir mer skånsom bygging på myr
Myr lagrer karbon, regulerer vann og er hjem for arter som er tilpasset et helt særegent miljø. Når viktig infrastruktur likevel må krysse myr, kan forskning, skånsom prosjektering og langsiktig overvåking redusere miljørisikoen, både for naturen og tiltaket det er snakk om.
Gravemaskiner legger ut sand over fiberduk og geonett på Kringelmomyra i Nordland. Kjøreplater fordeler vekten, slik at maskinene ikke synker ned i den bløte myra. ( Foto: NGI)
– For meg, som kommer fra Costa Rica, vekker myra i Norge den samme følelsen av naturens sårbarhet og betydning som regnskogen gjør i hjemlandet mitt. Den har nesten den samme statusen, sier Priscilla Paniagua, Lead Engineer i NGI og som til daglig jobber ved NGIs kontor i Trondheim.
Sammenligningen treffer noe vesentlig. Myr bygges opp svært langsomt under vannmettede forhold. Når oksygentilgangen er liten, brytes planterestene langsomt ned, og karbonet blir liggende lagret i bakken. Myra er dermed både et økosystem og et naturarkiv som har vokst fram gjennom svært lang tid.
– Myr vokser omtrent én millimeter i året. Når du står på fem meter torv, snakker vi om 5000 år. Når torva graves bort, fjernes karbonlageret fra stedet. Hvor mye av karbonet som senere frigjøres, avhenger av hvordan torvmassene håndteres, sier hun.
Et halvmeters lag torv er flere hundre år med lagret karbon. Samtidig forteller myra en historie om hvordan vegetasjonen og landskapet har endret seg over tid. Derfor er førstevalget enkelt, understreker Paniagua:
– Utgangspunktet må være å unngå å bygge på myr. Men noen ganger er traseen allerede bestemt, eller samfunnskritisk infrastruktur må fram. Da trenger vi kunnskap om hvordan inngrepet kan bli minst mulig, sier hun.
En byggegrunn som nesten er vann
For en geotekniker er myr et uvanlig og krevende materiale. Den inneholder store mengder vann, har lav styrke og kan fortsette å deformeres lenge etter at belastningen er lagt på.
– Myrmaterialet er svært vannrikt og har lav skjærstyrke, noe som gjør det krevende å håndtere og dimensjonere på samme måte som ordinære jordmasser, sier Paniagua.
Den tradisjonelle løsningen har ofte vært å grave bort torva og erstatte den med sterkere masser. Det kan gjøre byggearbeidet enklere, men fjerner samtidig karbonlageret og ødelegger myras hydrologi og naturverdier.
Ved Kringelmomyra i Grane kommune på Helgeland valgte Statens vegvesen og fagmiljøene en annen løsning for en ny E6-strekning: Vegen ble bygget oppå myra, mens torvmassene fikk ligge. NGI prosjekterte løsningen, med Bjørn Kristian Fiskvik Bache i spissen. En såkalt geotekstil og et armerende geonett ble lagt direkte på bakken, deretter ble grus og stein lagt ut i lag på rundt 75 centimeter. Etter hvert lag ventet man før det ble lagt på mer:
– Man legger på litt masser, venter, legger på litt mer og venter igjen. Slik får myra og grunnen under den tid til å bygge opp styrke, forklarer hun.
Denne forbelastningen pågikk i rundt to år før vegen ble ferdigstilt. Målet var å presse torva gradvis sammen til omtrent halv tykkelse, uten at bæreevnen sviktet. Metoden kalles gjerne en flytende veg, selv om vegen ikke flyter i bokstavelig forstand. Den bæres av et samspill mellom komprimert torv, geonett og fyllmasser.
– I starten synker myra raskt. Etter hvert går det saktere. Derfor må vi måle utviklingen hele veien, forklarer Paniagua.
Måler både grunnvann og vegetasjon
Men hva skjer egentlig med myra når en veg legges oppå den? Det har Paniagua og kolleger fra blant annet NINA og Statens vegvesen undersøkt ved nettopp Kringelmomyra. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet AIMS Geosciences i 2025.
Studien kombinerer geotekniske undersøkelser med overvåking av grunnvann og vegetasjon. Forskerne fant en komplisert lagdeling: flere meter torv over sand og tykke lag med marin leire. I enkelte områder finnes også sensitiv leire.
– De første målingene viste liten påvirkning på grunnvannet i deler av myra. Men her ligger det også en begrensning: det er for tidlig å vite hvordan vegen vil påvirke hydrogeologi, vegetasjon og karbonlager over lang tid. Karbonutvekslingen på stedet er heller ikke målt. Langvarig overvåking er derfor helt avgjørende, sier Paniagua.
Dette er også kjernen i NGIs bidrag: Ved Kringelmomyra var instituttet med på å utvikle metoden sammen med totalentreprenøren, og står for instrumenteringen og setningsmålingene langs traseen. NGIs kompetanse var sentral gjennom hele prosjektet, fra kartlegging av torvtykkelse og underliggende jordlag til prøvetaking og laboratoriekarakterisering. NGI var ansvarlig for prosjekteringen av vegløsningen samt oppfølging av setninger og grunnvannsnivå både under og etter byggeperioden.
– NGI kan bidra med hele designet, fra grunnundersøkelser og materialkarakterisering til instrumentering og overvåking, forklarer Paniagua.
Lærer fra veger som allerede er bygget
Lenger nord, på den 82 kilometer lange Hålogalandsvegen mellom Harstad og Sortland, prøves en helt annen tilnærming ut. Her krysser traseen flere steder myr, og totalentreprenørene Skanska og Vassbakk & Stol har testet om myr i det hele tatt kan flyttes. Nær 11 000 kubikkmeter torv og myrmasser ble gravd ut fra andre deler av prosjektet og fraktet til Torvmyra langs vegen, der det ble bygget opp en ny myr med riktig vannstand.
Til sammen er rundt 8 500 kvadratmeter myr rehabilitert eller nyetablert i prosjektet, ifølge Skanska. I den nye myra er vegetasjonsmatter fra den opprinnelige myra lagt tilbake over torvmassene. Arbeidet fikk Byggenæringens klimapris i 2025.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen, mens Sweco, NINA og NGI har bidratt med forskning og faglig støtte. Den nye myra skal følges med sensorer i fem år. NGI har ansvar for de hydrogeologiske målingene, og instrumenteringsavdelingen har etablert og driftet måleutstyret i felt. Kristoffer Heian har ledet dette arbeidet, sammen med flere NGI-kolleger. Karbonmålingene gjennomføres av NINA.
Bakgrunnen for NGIs bidrag var at Skanska hadde fulgt Statens vegvesens overvåkingsprogram på Kringelmomyra.
– Skanska kom til oss og sa at de ville etablere et lignende overvåkingsprogram. De skulle også krysse myr, men de gjorde det på en annen måte enn vi gjorde på Kringelmomyra, forteller Paniagua.
Langs Hålogalandsvegen krysser også vegen tre myrområder i ulike posisjoner: ett der vegen går midt gjennom myra, ett der den ligger nedstrøms og ett der den ligger oppstrøms. Slik kan forskerne sammenligne hvordan vegen påvirker myr i tre ulike hydrogeologiske situasjoner.
En annen forskjell er hvordan dataene hentes inn.
– På Hålogalandsvegen er alt koblet til en sanntidsløsning gjennom NGI Live, vi kan dermed overvåke området kontinuerlig. På Kringelmomyra må vi måle fysisk, og det har noen ulemper: vi risikerer å miste data, og vi er avhengige av at det ikke er frost og at vi kommer fram til sensorene, sier hun.
Skanska-prosjektet må ikke forstås som en generell tillatelse til å flytte myr. Det beste er fortsatt å unngå inngrepet. I 2025 sendte Miljødirektoratet, på vegne av to departementer, et forslag om forbud mot nedbygging av myr på høring. Nesten 300 kommuner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner ga innspill. I januar 2026 leverte direktoratet høringsoppsummeringen til departementene, med en anbefaling om å opprettholde forslaget.
Paniagua understreker at systematisk måling kan vise hvilke løsninger som faktisk virker når inngrep ikke kan unngås. Samtidig er hun opptatt av at myr må forstås som et helt unikt og levende system.
– Når vi bygger på myr, må vi flytte perspektivet. Vi skal ikke bare få vegen til å stå. Vi må også forstå hva som skjer med grunnvannet, karbonet og naturen rundt den, og hvilke konsekvenser slike naturinngrep har for klimaet og miljøet rundt, avslutter Priscilla Paniagua.
Kilder
Long, M., Paniagua, P., Grimstad, G., Sponås, E. B. A., Bjertness, E., & Ritter, S. (2023). Behaviour of 60-year-old trial embankments on peat. Engineering Geology, 323, Artikkel 107226. https://doi.org/10.1016/j.enggeo.2023.107226
Paniagua, P., Bache, B. K. F., Stenger, S. R., Kyrkjeeide, M. O., Slettum, E. J., & Long, M. (2025). Characterization of the Kringelmomyra peatland: Geotechnical, hydrogeological, and ecological aspects. AIMS Geosciences, 11(3), 686–703. https://doi.org/10.3934/geosci.2025029
