NGI leder nytt forskningsprosjekt om skog og skred
Skog i bratt terreng kan beskytte boliger og infrastruktur mot snø- og jordskred, men den må forvaltes riktig. FORTRESS er et fireårig forskningsprosjekt som skal gi skogeiere, kommuner og myndigheter bedre kunnskap om hva skogen faktisk er verdt for samfunnssikkerheten.
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd med 12,45 millioner kroner og har en total prosjektkostnad på 15,6 millioner kroner. Det samler forskere, myndigheter, kommuner og skogeierorganisasjoner i et bredt konsortium med NGI som koordinator og med Kjersti G. Gisnås som prosjektleder.
Et kunnskapshull som må tettes
Bakgrunnen for prosjektet er historisk: Etter andre verdenskrig ble store arealer plantet til med gran i bratte fjellsider, ofte med subsidier for å styrke skogbrukernes økonomi. I dag er mye av denne skogen hogstmoden. Samtidig viser forskning at nettopp disse skogene kan ha en betydelig vernefunksjon mot skred.
– Vi er ikke gode nok i dag til å beregne nøyaktig hvor mye risikoreduksjon en bestemt skog faktisk gir. Hvis vi skal bruke skog som en naturbasert løsning i klimatilpasning, må vi kunne sette tall på den effekten, sier Gisnås.
Dagens norske retningslinjer er i stor grad basert på forskning fra Alpene, med andre treslag, et annet klima og annen geologi enn hva vi finner i Norge. Det gir usikkerhet i vurderingene av skogens sikringsfunksjon, som kommuner og planleggere bruker.
Fra kickoff-samlingen til FORTRESS i Sogndal: På forsøksfeltet arbeider forskerne med å kartlegge røtter og måle skogens stabiliserende effekt. ( Foto: NGI)
Bedre verktøy for alle parter
FORTRESS handler ikke om å begrense skogbruk, men om å skape et mer presis og rettferdig kunnskapsgrunnlag for beslutninger der mange hensyn skal veies mot hverandre: økonomi, samfunnssikkerhet, biologisk mangfold og friluftsliv.
– Jeg er selv fra en skogbruksfamilie og forstår veldig godt at skog er en eiendom og en inntektskilde. Samtidig kan vi i 2026 ikke lenger bare optimalisere den økonomiske gevinsten. Skogen har mange samfunnsverdier og de må tas med i regnestykket, sier Gisnås.
En viktig del av prosjektet er å gjøre faresonekartene mer presise og mindre konservative. Dagens kart kan identifisere svært store arealer som potensielt viktige verneskogområder, noe som gjør det krevende for kommuner å prioritere. Hele 4,5 prosent av Norges skogareal – om lag 5 700 kvadratkilometer – kan klassifiseres som skog som har effekt på aktsomhetssonene for snøskred. Disse områdene beskytter rundt 160 000 bygninger.
– Hvis vi får mer presise modeller, kan vi identifisere hvilke arealer som faktisk er kritiske. Det er en fordel både for samfunnet og for skogeierne
Det trengs også mer kunnskap om hvordan man bør forvalte den skogen som har en tilstrekkelig viktig sikringsfunksjon for samfunnet, slik at vi både ivaretar eller øker sikringen, og ivaretar andre funksjoner, sier Gisnås.
Tre kommuner som testarena
FORTRESS er bygget rundt tre casestudier som dekker ulike klimasoner, skogtyper og utfordringer: Sogndal, Lom og Stjørdal. I Lom førte én sommerstorm i 2023 til over 240 jordskred i dalen. Mange eksisterende bygninger befinner seg i dag innenfor akseptabel sikkerhetsmargin nettopp på grunn av den stående skogen, skog som det nå er planer om å hogge.
I Stjørdal er nær tre fjerdedeler av arealet skogdekket, og kommunen har sett en tydelig økning i jordskred i områder etter nylig hogst. Sogndal byr på snørike vintre der skog spiller en dokumentert rolle for å beskytte bebyggelse og infrastruktur.
Bredt konsortium med motsetninger på plass
Konsortiet bak FORTRESS er bredt og bevisst sammensatt. Forskningsmiljøene NGI, NIBIO, NMBU, Høgskulen på Vestlandet og det østerrikske skogforskningsinstituttet BFW – som er blant de fremste i verden på verneskog – samarbeider med NVE, Landbruksdirektoratet, statsforvaltere og kommuner. Tre store skogeierorganisasjoner – Allskog, Glommen Mjøsen Skog og AT Skog – er med som brukerpartnere og representerer til sammen rundt tre fjerdedeler av skogeierne i Norge.
– Dette er et følsomt tema, og vi forventer krevende diskusjoner. Men alle parter har en felles interesse i å unngå skredulykker med tap av liv og store materielle skader. Og alle vil ha nytte av et bedre kunnskapsgrunnlag, uansett hvilke beslutninger som til slutt tas, sier Gisnås.
Prosjektlederen understreker at FORTRESS ikke er ute etter å bestemme hvem som skal betale for vernehensyn, men at verktøyene som utvikles kan legge grunnlag for mer målrettede og forutsigbare støtteordninger:
– Hvis vi kan dokumentere hvilken verdi en skog har for samfunnet i form av risikoreduksjon, gir det et mye bedre grunnlag for diskusjoner om kompensasjon. Da blir det mer faktabasert og mindre ideologisk, sier hun.
Skogen som naturbasert løsning
FORTRESS plasserer seg i en større samfunnsdebatt om naturbaserte løsninger, tiltak som utnytter naturens egne prosesser for å håndtere klimaendringer og naturfarer. For NGIs del handler prosjektet om å kvantifisere det vi allerede intuitivt forstår: at skog i bratt terreng demper faren for skred.
– Den mest naturlige naturbaserte løsningen vi har mot skred, er skogen som allerede står der. Spørsmålet er hvordan vi forvalter den klokt, til beste for skogeier, for kommunen og for de som bor nedenfor, avslutter Gisnås.
Prosjektet starter 1. april 2026 og løper til 2030. Ambisjonen er at resultatene skal gi konkrete verktøy for kommunal arealplanlegging og nasjonale retningslinjer for en mer helhetlig forvaltning av verneskog.
