Et kunstverk som også forteller NGIs historie
Keramiker Halvor Digernes legger i disse dager siste hånd på kunstverket som skal henge rett innenfor hovedinngangen på Campus Ullevål i Sognsveien 72. Over 120 fliser glaseres med blant annet kvikkleire, sedimenter, kalkstein, granitter og rombeporfyr fra NGIs prosjekter verden over.
Halvor Digernes undersøker en modell av kunstverket, laget før produksjonen av mosaikken tok til. ( Foto: Krister Jung-Lian / NGI)
Halvor Digernes har svært dårlig tid. På Kunsthøgskolen i Oslo, der han de siste månedene har arbeidet med det keramiske verket som skal henge i inngangspartiet på Campus Ullevål, er det under en måned til verket skal monteres og stå ferdig til innflyttingen 16. juni. Og verket er langt fra ferdig.
– Jeg fikk ikke bekreftet bestillingen av kunstverket før i januar, og jeg hadde allerede fylt opp halvåret med arbeid. Heldigvis har jeg et ekstra gir jeg kan kjøre opp i når jeg trenger det, så dette skal gå bra, smiler Digernes.
Halvor Digernes og en kollega leter etter steiner i Aarsets hagedam på Lørenskog. ( Foto: Arnstein Aarset)
Stein og løsmasser fra hele verden
Verket er bestilt av kunstnergruppen til CU (NGI og Aspelin Reitan) som del av kunstutsmykkingen av det nye bygget. Digernes vant konkurransen om oppdraget med et forslag inspirert av en fjellvegg: en tredimensjonal mosaikk på 4,5 ganger 3,5 meter, der hver flis er glasert med et utvalg av geologisk materiale fra NGIs prosjekthistorie, Digernes’ personlige innsamlinger samt norske materialer som er i kommersiell produksjon.
– Mitt forslag var at jeg skulle lage et veggverk som henter inspirasjon fra et bergverk, sier han.
Det virkelige omfanget av verket kommer tydelig frem ovenfra: Digernes arbeider direkte på den rå leirflaten. ( Foto: Åsmund Holien Mo / Bow)
Kontorbygg med NGI-sjel
Ideen om å knytte kunstverket til NGIs faglige virksomhet oppstod gjennom en forespørsel fra Halvor Digernes til Arnstein Aarset, avdelingsleder på Ingeniørgeologi og Bergteknikk. Aarset engasjerte seg tidlig i brukerutvalget og tok til orde for at inngangspartiet burde formidle hva instituttet arbeider med.
– Når du går inn døren på Campus Ullevål, skal du kjenne på en identitet til vitenskap om naturens elementer, der berg og løsmasser utgjør fundamentet. Dette er ikke et klassisk kontorbygg, slår Aarset fast.
Aarset bidro også med litt stein til kunstverket. Han har i årevis plukket med seg bergartsprøver fra turer og tunnelprosjekter rundt om i verden.
– Hjemme på Lørenskog har jeg en liten dam i hagen hvor det etter hvert har blitt samlet mange geologiske godbiter som pegmatitter, larvikitt, rombeporfyr og thulitt, sier Aarset.
Før påske var Digernes på besøk hjemme hos Aarset og fikk med seg noen norske klassikere til bruk i kunstverket. De to har også vært på NGIs fjernlager på Alnabru og plukket fra steinsamlingen fra det gamle NGI-bygget.
– Baseglasuren i verket er laget av nefelinsyenitt fra Nordkapp, marmor fra Fauske, kaolin fra Hurdal, titandioksid produsert i Fredrikstad, bjørkeaske fra Oslo badstueforening og en liten andel blåleire fra selve byggetomten på Ullevål, forteller Digernes.
Over denne basen er hvert felt i mosaikken glasert med ett bestemt materiale:
– Det er prøver fra borehull i Iran og Himalaya, bergarter fra Grønland hentet på 105 meters dybde, boresand fra Irskehavet og fra Long Island i New York, samt kvikkleire og sandprøver fra norske prosjekter, for å nevne noen eksempler, sier kunstneren.
Digernes former en rå keramikkflis på Kunsthøgskolen i Oslo. Hver av de over 120 flisene er laget for hånd. ( Foto: Åsmund Holien Mo / Bow )
– Geologi på speed
Produksjonsprosessen er tidkrevende. Bergartene knuses, males og brennes ved høye temperaturer.
– Glasurer oppfører seg som små, kontrollerte lavaer på overflaten. I naturen dannes magmatiske bergarter når stein smelter og størkner, en prosess som kan ta millioner av år. I keramikk skjer noe lignende i ovnen på noen få dager. Jeg pleier å si at keramiske prosesser er geologi på speed, sier Digernes.
Han trekker også paralleller til metamorfe prosesser, der bergarter omdannes av trykk og temperatur. I keramikk skjer en tilsvarende omdanning gjennom sintring, der partiklene i leira bindes og materialet blir tettere og sterkere.
– Både keramikk og geologi bygger på mange av de samme mineralene – kvarts, feltspat og leirmineraler for å nevne noen – men i keramikk kan man styre temperatur og blandingsforhold for å kontrollere resultatet, sier han.
Taktilt og digitalt
Det ferdige verket får også en digital dimensjon. I samarbeid med videokunstner Marius Hokstad skal det projiseres digitalt vann og en kunstig sol som kaster subtile og sakte skiftende skygger over overflaten på kunstverket.
– Det vil se ut som sakte vann som renner over mosaikkfeltene, sier Digernes.
En tekst eller QR-kode ved siden av kunstverket skal gjøre det mulig å lese av hvert enkelt felts geologiske opphav. Men før den tid må kunstverket bli helt ferdig og komme opp på veggen på Campus Ullevål:
– Muremester og samarbeidspartner Halfdan Gimle skal montere og mure opp verket. Jeg spurte ham om han hadde lyst til å gjøre det i dress, slik murere gjerne gjorde det på 1930-tallet. Det ville han, avslutter Halvor Digernes.
Halvor Skiftun Digernes ( Foto: Åsmund Holien Mo / Bow)
Kunstgruppen for Campus Ullevål har vært opptatt av at kunsten skal være en del av det overordnede konseptet på huset, og samtidig bidra til å gi det innendørs bygulvet særpreg og identitet. Utvalget består av representanter fra eierne Aspelin Reitan Eiendom og NGI:
- Anne Kibsgaard, seniorrådgiver og ingeniør i NGI
- Mette Schi, eiendomssjef for Campus Ullevål
- Grete Sivertsen, kommunikasjonssjef i Aspelin Reitan Eiendom
- Siri Anita Steinbakk, daglig leder for Campus Ullevål
An artwork that tells the story of NGI
Arnstein Aarset
Head of Section Rock Engineering Ingeniørgeologi og bergteknikk arnstein.aarset@ngi.no+47 976 00 103
