Brukerpartnerne setter retning for forskningen i ResiTrans

Har data, men trenger å bruke dem bedre

Statens vegvesen stilte med én kontaktperson for hver av senterets arbeidspakker. Kjersti Granås Bardal, som er kontaktperson for klimatilpasning, kjenner igjen utfordringene fra jernbanen:

– Det meste av veinettet vi har, er bygd for lenge siden, i et helt annet klima og etter helt andre standarder. Når Vegvesenet bygger nytt, som nye E6 i Gudbrandsdalen, tas det høyde for et endret klima, og løsningene blir robuste. Utfordringen er det eksisterende veinettet, sa hun.

Klimatilpasning har fått økt oppmerksomhet i etaten. Det skyldes særlig at samfunnssikkerhet og beredskap har kommet høyere på dagsordenen, og at neste Nasjonale transportplan også har som mål å bygge motstandsdyktighet i transportsektoren.

Samtidig samler etaten allerede inn enorme mengder data om tilstanden på veinettet, blant annet med egne målebiler og sensorer på konstruksjoner. Utfordringen er å få god nok nytte av dem.

– Det mangler ikke data, men det mangler strukturert lagring, analyse og deling, sa Petter Storødegård ved teknologiavdelingen i Statens vegvesen.

Han ser muligheter for samarbeid med Bane NOR:

– Vei og bane ligger ofte nederst i dalbunnen, og utfordringene er ganske like. Deler vi data på tvers, kan vi gjøre mye bedre forebyggende vedlikehold, sa han.

Statens vegvesen arbeider også med trafikkberedskap etter en ny forskrift som pålegger veieierne å samarbeide. Da må etaten vite hvilke forbindelser som er kritiske, hvilke omkjøringsveier som finnes, og hva som skjer dersom en naturhendelse rammer samtidig med strømbrudd.

Strøm og sjøtransport er del av helheten

NVE løftet fram sammenhengen mellom elektrifisering av transporten og utviklingen av kraftsystemet. Nye ladeanlegg trenger nettkapasitet, og nødvendige nettforsterkninger kan ta nærmere ti år dersom det krever tiltak i regional- eller transmisjonsnettet. Planlegging av transport og energiforsyning må derfor ses i sammenheng.

– Kraftsystemet har tradisjonelt vært designet for å takle ekstreme værhendelser. Nå går fokuset vel så mye mot sikkerhetspolitiske hensyn og et mer sammensatt trusselbilde, sa energisystemanalytiker Kyrre Kirkbakk Fjær i NVE.

Kraftnettet er bygd slik at systemet kan driftes videre selv om én komponent faller ut. Nå må man også tenke på flere hendelser samtidig:

– Hva skjer hvis en kraftlinje faller ut på grunn av flom samtidig som et cyberangrep rammer et annet sted i kraftsystemet?

NVEs analyser og scenarier skal bidra til å forstå hvordan energisystemet utvikler seg, og hva endringene betyr for transporten.

Kystverket på sin side var opptatt av havnivåstigning og hvilke konsekvenser den får for de over 600 moloene etaten har ansvaret for. Kystverket har god oversikt over den fysiske tilstanden, men mangler grunnlag for å prioritere hvilke som skal klimatilpasses først.

– Vi vet mye om tilstanden til moloene, men mindre om hvilke verdier de beskytter. På innsiden kan det ligge viktige havner for fiskeri, næringsliv, transport og offentlige funksjoner, mens andre steder er det langt mindre aktivitet. Slik kunnskap er avgjørende for å prioritere hvilke moloer som bør klimatilpasses først, sa Ingvild Kragset i Kystverket.

Kragset var også opptatt av hvordan sjøveien kan bli et alternativ når ekstremvær eller skred stenger vei og bane. Et slikt tilbud kommer imidlertid ikke på plass av seg selv.

– Da må man få på plass et fartøy, og det kan ta tid å få på plass et alternativt sjøtransporttilbud når det skjer en akutt hendelse, sa Kragset.

Forskningen skal gi nytte – helst i morgen

– Forventningene til forskningen i senteret er høye, sa styreleder i ResiTrans Anders Godal Holt i sin hilsen til deltakerne. Han er til daglig fagdirektør for transport og samfunn i Statens vegvesen, med ansvar for blant annet etatens forskningsportefølje:

– Når vi skal være med på forskning, vil folk gjerne høre hva nytten er. Og så skal vi ta det i bruk og skalere, aller helst i morgen. Derfor er dialogen mellom de ulike partnerne i forskningssenteret så viktig, sa han.

Partnernes innspill dannet utgangspunkt for gruppearbeid med framtidsscenarier. Her skulle deltakerne sammen undersøke hvordan hendelser kan oppstå, forplante seg mellom transport, energi og digitale systemer, og hvilke tiltak som kan begrense konsekvensene. For senterleder Regula Frauenfelder er det svært viktig å få kartlagt de ulike partnernes behov, og ikke bare bygge på det som sto i søknaden til Forskningsrådet.

– Verden beveger seg i en fart vi ikke har opplevd før. Det er snart to år siden vi skrev søknaden, men vi må vite hva som er mest presserende for dere akkurat nå. Kanskje har dere helt andre utfordringer enn dem vi så for oss den gangen, sa hun.

Innspillene fra ResiTrans-dagen tas med inn i planene for neste år, som skal utvikles sammen med brukerpartnerne. Målet er at forskningen hele tiden skal svare på de utfordringene partnerne faktisk står i.