FRIPRO-midler til NGI: Skal undersøke metan fanget under permafrosten på Svalbard
Forskningsrådet har tildelt NGI ti millioner kroner til prosjektet CryoGas. Forskerne skal finne ut hvor mye metan som ligger fanget under permafrost og isbreer på Svalbard, og hvor mye som kan slippe ut når isen trekker seg tilbake.
Landskapet på Svalbard formes av samspillet mellom berggrunn, isbreer og bakkeis. Bedre kunnskap om dette samspillet er avgjørende for å kunne anslå gassutslippspotensialet på Svalbard mer nøyaktig. ( Foto: Peter Betlem)
Metanutslipp fra våtmarker og fra jord som tiner opp i Arktis er etter hvert godt kartlagt. Langt mindre vet man om gassen som er dannet og lagret dypere, i berggrunnen under permafrosten og isbreene. Borehull på Svalbard viser at slike ansamlinger av naturgass er utbredt. Isen og den frosne bakken ligger over gassen som et lokk og holder den på plass. Når isbreene smelter og permafrosten tiner, kan gassen finne nye veier opp.
– Mange er bekymret for gassen som slipper ut under isbreene når de trekker seg tilbake. Et større spørsmål er hvordan de naturlige gassreservoarene vil reagere når det ikke lenger ligger noe lokk over dem. Da kan utslippene bli mange ganger større, sier Peter Betlem, forsker ved NGI og leder for CryoGas.
Allerede i dag er utslippene betydelige. De første resultatene fra Svalbard viser at metanutslippene fra områder der isbreene nylig har trukket seg tilbake, tilsvarer rundt ti prosent av utslippene fra hele den norske energisektoren. Likevel er dette bare en liten del av metanen som ligger lagret under permafrosten.
UNIS-hytta på Deltaneset på Svalbard er en viktig lokasjon for CryoGas. Her ligger gassførende skifer i dagen. Peter Betlem (til venstre) sammen med Nil Rodes, doktorgradsstipendiat i CryoGas. ( Foto: NGI)
Fjordene gir innsyn under isen
På land er gassen vanskelig å studere fordi den frosne bakken hindrer gass og væske i å strømme mot overflaten. Det gjør slike prosesser vanskelig å måle. I fjordene rundt Svalbard ligger de samme bergartene under havbunnen, men uten et frossent lag over. Forskerne har allerede registrert flere hundre steder der gass siver opp fra fjordbunnen.
– Fjordene er et naturlig laboratorium for å studere hvordan gass og væske strømmer når det ikke ligger et islokk over, forklarer Betlem.
Prosjektet skal kartlegge gasslekkasjene i fjordene og undersøke hvordan permafrosten oppfører seg fra lavlandet langs kysten og ut i sjøen. Parallelt skal forskerne bygge modeller som viser hvordan naturgassen er dannet, og hvordan den har vandret og sluppet ut etter hvert som isen har rykket fram og trukket seg tilbake siden siste istid for rundt 20 000 år siden. Funnene skal deretter brukes til å anslå utslippspotensialet i andre deler av Arktis med lignende geologi.
Dronekartlegging av viktige steder langs Svalbard-kysten der berggrunnen ligger bar. Van Mijenfjorden i bakgrunnen. ( Foto: Peter Betlem)
Relevant for Norges klimamål
Gjennom Det globale metanløftet har Norge sluttet seg til målet om å kutte metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Betlem mener målet forutsetter at man kjenner størrelsen på de naturlige utslippene.
– Hvis man ikke vet hvor mye metan som kommer opp, hvordan kan Norge love store kutt? Det kan vise seg at utslippene er små foreløpig, men det kan endre seg når den frosne bakken trekker seg tilbake. Det kan også vise seg at større mengder metan allerede slipper ut fra norske arktiske områder. Da bør det regnes med i regnskapet, sier han.
CryoGas ledes av NGI i samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), UiT Norges arktiske universitet, MARUM ved Universitetet i Bremen og Universitetet i Barcelona. Professor Andrew Hodson ved UNIS leder prosjektet sammen med Betlem. Rundt ti forskere og to doktorgradsstipendiater deltar.
Prosjektet er et Forskerprosjekt for unge talenter, finansiert gjennom Forskningsrådets FRIPRO-ordning, som gir støtte til fremragende og banebrytende forskning. Det fireårige prosjektet skal etter planen starte i 2027.
Utforsking av smeltevanns- og dreneringskanaler under en isbre. ( Foto: Peter Betlem)
