Vokterne av vannkrafta

Et samarbeid som har formet Norge

Statkraft er Norges desidert største dameier, med rundt 500 dammer bare her til lands, i tillegg til en betydelig internasjonal portefølje. Selskapet forvalter omtrent halvparten av den totale magasinkapasiteten i Norge.

NGIs rolle i denne fortellingen strekker seg tilbake til instituttets tidlige år. På 1960- og 70-tallet utgjorde arbeid med dammer hoveddelen av instituttets omsetning. Mange av NGIs mest profilerte forskere har gjort seg bemerket gjennom nettopp denne avdelingen.

– NGI har designet og hatt byggekontroll på omtrent to tredjedeler av alle de store fyllingsdammene i Norge. Det er en arv vi forvalter med stolthet, men også stort ansvar, sier Løkke.

Norsk natur gir unike løsninger

Mens utlandet tradisjonelt har bygget betongdammer og jordfyllingsdammer, utviklet Norge en egen tilnærming. Mange av dammene ligger høyt til fjells, der veier og logistikk er en utfordring. Løsningen ble å bruke det naturen allerede hadde lagt til rette: morenemasser.

– Når isbreene trakk seg tilbake etter siste istid, etterlot de seg lag med velgraderte masser, en blanding av stein, grus, sand og silt. Når man kompakterer dette materialet, blir det svært vanntett. Det egner seg godt som tetningskjerne i fyllingsdammer, forklarer Løkke. 

Samtidig har man god berggrunn og steinkvalitet i Norge, og ofte betydelige overskuddsmasser fra driving av inntakstunneler til kraftverk. Resultatet er steinfyllingsdammer med en sentral morenekjerne, en damtype som er blitt et norsk kjennetegn og som har gitt robuste og kostnadseffektive løsninger.

Fra sikkerhetsfaktorer til risikoanalyser

Det norske regelverket for damsikkerhet er i stor grad deterministisk, bygget på detaljerte krav til spesifikke sikkerhetsfaktorer, materialstørrelser og konstruksjon. Men virkeligheten er mer nyansert enn det regelverket fanger opp.

– Regelverket tar ikke nok hensyn til variasjonene mellom dammer og anleggsspesifikke forhold. Hvordan dammen har oppført seg over tid, lokale hydrologiske forhold, geologien på damstedet, alt dette påvirker den faktiske sikkerheten, sier Løkke. 

Internasjonalt har det derfor vokst frem en mer risikobasert tilnærming, kjent som risikoinformert beslutningstaking. I stedet for bare å spørre om dammen oppfyller en gitt sikkerhetsfaktor, spør man: hva er den faktiske sannsynligheten for at noe går galt, og konsekvensene hvis det går galt?

NGI bruker flere analyseverktøy som hendelsestreanalyser og probabilistiske Monte Carlo-simuleringer for å kartlegge risikoen forbundet med et spekter av mulige bruddmekanismer. Hva skjer ved ekstrem flom? Ved jordskjelv? Ved gradvis indre erosjon over tiår?

– Når vi har gjort disse analysene, står vi mye bedre rustet til å peke på konkrete risikoreduserende tiltak. Man får et helhetsbilde som gjør det mulig å prioritere der risikoreduksjonen er størst per investerte krone, sier Løkke.

Statkraft har tatt i bruk NGIs risikobaserte metodikk i større grad enn noen annen norsk dameier. De siste årene har NGI gjennomført risikoanalyser av et titalls dammer for selskapet.

– Vi lærer alltid noe nytt om dammene. Analysene går utover de standard sjablongmessige vurderingene og ser systematisk på hele bildet av hva som kan gå galt, hvordan det kan skje, og hvilke faktorer som påvirker sannsynligheten, sier Løkke.

Klimaet skjerper kravene

Fremtidens utfordringer handler ikke bare om aldrende konstruksjoner. Klimaendringene bringer med seg mer intens nedbør og nye flommønstre. Hendelser som uværene «Dagmar» i 2011 og «Hans» i 2023 har vist sårbarheten i det norske vassdragsnettet.

Statkraft planlegger å investere 27 milliarder kroner i over 200 vannkraftprosjekter frem mot 2030. En betydelig del av dette går til rehabilitering av dammer som Kjela, Nesjødammen og Bjølsegrø for å møte både dagens og morgendagens krav.

Det overordnede målet er at det skal være like trygt å bo nedenfor en gammel dam som en ny dam. 

– For NGI betyr det å fortsette arbeidet som startet for over 60 år siden: å sikre at fundamentet for norsk vannkraft holder, også for generasjonene som kommer, avslutter Arnkjell Løkke.