Sørpeskred: Derfor kan skredet gå der du tror du er trygg
Mens tradisjonelle snøskred krever bratte fjellsider, kan sørpeskred løsne i terreng som oppleves som nesten flatt. I et klima med varmere vintre og kraftigere nedbør øker faren for flere sørpeskred over vei og jernbane.
Et sørpeskred følger terrenget nedover og river med seg jord, stein og vegetasjon. Massene oppfører seg mer som en flom enn et tradisjonelt snøskred, og kan nå langt ned i områder som i utgangspunktet er snøfrie. ( Foto: NGI)
Vi har lært å være oppmerksomme på snøskred som kan oppstå fra bratte og snørike fjellsider. Men det finnes en skredtype som utfordrer alt vi tror vi vet om hvor faren lurer. Den kan treffe områder der folk flest føler seg trygge og i terreng som knapt ser ut til å helle.
Alvoret i dette ble tydelig 16. mai 2010 ved Jamtfjellet i Nordland. I et terreng mange ville vurdert som trygt, løsnet et sørpeskred som tok livet av fire personer på tur. Det var ingen bratte heng som truet over dem, men vannmettet snø i bevegelse på et underlag som var slakere enn det man forbinder med skredfare.
– Sørpeskred er et av de minst forståtte skredfenomenene vi har i Norge, sier forskerne Kjersti Gisnås og Sunniva Skuset ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).
I NGI jobber de og flere kollegaer for å tette kunnskapshullene om denne våte, tunge naturkraften. For med klimaendringene har fenomenet fått ny aktualitet.
Når snøen begynner å flyte
Forskjellen mellom et tørt snøskred og et sørpeskred handler først og fremst om vann.
– På grunn av det høye vanninnholdet kan sørpeskred bli utløst og bevege seg i mye slakere terreng enn vanlige snøskred. Vi snakker her om en helling på fem til 25 grader, forklarer Gisnås.
Mekanismen bak er enkel: Når snøen blir mettet med vann, mister snøkrystallene kontakten med hverandre.
– De begynner å flyte. Når denne vannmetningen blir oppnådd, mister snøen raskt bæreevnen, sier Skuset.
Resultatet er en tung masse av snø og vann, ofte blandet med jord, stein og vegetasjon, som skyller nedover landskapet med stor kraft.
Klimaendringer endrer risikobildet
Det er samspillet mellom vann, underlag og snøtype som avgjør om et sørpeskred utløses. Og det er nettopp her klimaendringene gjør seg gjeldende. Varmere vintre gir hyppigere væromslag, mer regn på snø og brå snøsmelting.
– Nå som vi får et varmere klima med mildere vintre og kraftig nedbør, forventer vi at vi i deler av Norge vil få en økt forekomst av sørpeskred, sier Gisnås.
Særlig Vestlandet og Nord-Norge er utsatt. Her har man fortsatt kalde nok vintre til at snøen legger seg, men man opplever også stadig kraftigere innslag av mildvær og regn. Den typiske utløsningssituasjonen er en kuldeperiode etterfulgt av en plutselig varmeperiode.
– Du trenger nødvendigvis en del vann for å løse ut disse skredene. Det kommer som regel av regn, gjerne i kombinasjon med snøsmelting, sier Gisnås.
Selv om sørpeskred kan ramme turgåere og bygninger som står utsatt til, er det først og fremst veier og jernbane som er mest utsatt. Siden skredet oppfører seg som en flom, kan det følge terrengformasjoner langt nedover dalsidene, helt til områder som i utgangspunktet er snøfrie. Kostnadene ved disse skredene kan være ganske store, med reparasjoner av vei og jernbane og lange stengningstider.
– Vi har sett mange eksempler på skred som starter som sørpeskred i høyden, men går over til å oppføre seg mer som et flomskred dominert av jordmasser når det kommer ned mot fjorden, sier Gisnås.
Kjersti Gisnås er forsker ved NGI og jobber med å tette kunnskapshullene om sørpeskred, en skredtype som kan løsne i terreng de fleste ville oppfattet som trygt. Foto: Privat
Ny forskning på gammelt fenomen
NGI-forsker Erik Hestnes var en pioner innen forskning på sørpeskred på 1980-tallet. Men selv om den systematiske forskningen er relativt ung, har fenomenet vært kjent langt tilbake i tid. Det fikk for eksempel deler av Vestlandet erfare under den beryktede «sørpeskredvinteren» så langt tilbake som i februar 1928. Da slo været om fra vinter til bråvarme, og i løpet av noen dager gikk det en serie sørpeskred som krevde rundt 50 menneskeliv. Særlig Hordaland og Sogn ble sterkt rammet.
Nesten 100 år etterpå er det fortsatt mye vi ikke forstår om sørpeskred, og de er ofte vanskeligere å varsle enn tørre snøskred.
Et tilleggsproblem er at sørpeskred ofte forveksles med flomskred. Et skred som starter som sørpeskred i høyden, kan endre karakter underveis og nå bebyggelse i lavlandet som et skred dominert av jordmasser. Når hendelsen registreres, klassifiseres den gjerne som flomskred. Det fører til underrapportering og gjør det vanskelig å få oversikt over det faktiske omfanget.
Sørpeskred er dessuten et lite utbredt fenomen internasjonalt. Det forekommer først og fremst i land med spesielle snø- og klimaforhold, som Norge. Det betyr at det finnes lite internasjonal forskning å støtte seg på.
– Et hovedproblem er at vi har mye mindre data på sørpeskred enn snøskred. Det er et mer sjeldent fenomen, og de går ofte i dårlig vær og på steder der det er lite folk, forklarer Gisnås.
Utløsningsmekanismene er også komplekse. Det kreves det forskerne kaller et «impermeabelt underlag» – altså at bakken er frossen eller består av fjell, slik at vannet ikke trekker ned, men samles opp i snøen. I tillegg spiller snøtypen inn: porøs nysnø og såkalte begerkrystaller er mer utsatt enn kompakt, omdannet snø.
Haster med bedre kunnskap
For å møte fremtidens utfordringer trengs bedre metoder for både varsling og fysisk sikring. Dagens modeller og sikringstiltak er i stor grad utviklet for tørre snøskred, eller jord- og flomskred, men sørpeskred oppfører seg annerledes.
– Vi er helt avhengig av å gjøre forsøk. Det er behov for mer forskning for å forbedre modellene, både for å skjønne hvor skred kan gå, men også hvilken hastighet og hvilket volum og trykk de har, sier Gisnås.
Kunnskapen er avgjørende for å kunne designe og dimensjonere sikringstiltak riktig, slik at man verken bygger for svakt eller bruker unødvendig mye ressurser på overdimensjonering.
Enkle råd til folk i fjellet
Selv om sørpeskred oftest rammer infrastruktur, har forskerne en tydelig oppfordring til turgåere, særlig når været slår om fra kaldt til mildt og vått.
– Når det er forhold for sørpeskred, bør man unngå forsenkninger, bekkeløp og elveleier, sier Skuset.
De understreker også at bilister bør være oppmerksomme på bekkeløp som krysser veien de bruker. Sørpeskred kan komme brått og bevege seg hurtig.
I årene som kommer skal det gjøres en omfattende sikringsjobb langs norske veier og jernbanelinjer. Forskerne ved NGI er tydelige på at kunnskapsgrunnlaget må være på plass før dette arbeidet begynner.
– Det er helt essensielt at vi vet at sikringstiltakene også tar høyde for sørpeskred, avslutter Skuset.
Kilder
Denne saken har NGI-podcasten om sørpeskred som utgangspunkt. Hør hele podcasten her!
Jaedicke, C., Kalsnes, B. & Solheim, A. (2022). Sørpeskred: Egenskaper, historikk og sikringsløsninger (Rapport). Norges Geotekniske Institutt. https://nva.sikt.no/registration/0198cc3da50f-42d44efb-0a3d-473d-bebe-e5168c8e8cbd
Skuset, S. (2018). Utløysing av sørpeskred i ulike snøtypar: Utvikling av forsøksdesign, metode og utstyr for feltforsøk, med formål å undersøke utløysing av sørpeskred i ulike snøtypar [Masteroppgave, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]. NTNU Open. https://hdl.handle.net/11250/2564441
