Skal ruste norsk transport mot ekstremvær, cyberangrep og strømbrudd
Flommen «Hans» ga en forsmak på hva som kommer. Nå skal forskningssenteret ResiTrans gjøre veier, jernbane og havner mer motstandsdyktige mot et klima i endring, digitale trusler og et strømnett under press.
Senterledere og politikere samlet under lanseringen av Transport 2050 i Samferdselsdepartementet. Fra venstre: Askill Harkjerr Halse (senterleder TRANSPLAN, TØI), Marianne Ryghaug (senterleder TRACE, SINTEF), Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i SINTEF Community, Lars Andresen (administrerende direktør, NGI), Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og Erlend Risdal Moster (senterleder ResiTrans, NGI). ( Foto: Samferdselsdepartementet)
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård var tydelig da han åpnet lanseringsseminaret for Transport 2050 i Samferdselsdepartementet 16. desember 2025. Regjeringens nye storsatsing på transportforskning handler ikke bare om å kutte utslipp. Det handler om å bygge et trygt samfunn.
– Vi har behov for mer kunnskap om hvordan samfunnet bør tilpasse seg et tøffere klima og mer ekstremvær. Vi trenger forskning på sårbarheter som oppstår når transportsektoren blir digital og elektrifiseres. Vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050, og vi skal samtidig være et trygt samfunn, med et velfungerende totalforsvar der transportsektoren spiller en helt sentral rolle, sa Nygård.
Transport 2050 består av tre forskningssentre som skal jobbe i åtte år. TRANSPLAN, ledet av Transportøkonomisk institutt, skal utvikle nye planleggingsmetoder. TRACE, ledet av SINTEF Community, skal forske på hvordan transport kan utvikles innenfor strenge natur- og arealbruksrammer. Og ResiTrans, ledet av Norges Geotekniske Institutt (NGI), skal gjøre infrastrukturen mer robust mot fremtidens påkjenninger.
Ministeren understreket at forskningen ikke skal ende opp i arkivet. Den skal brukes fortløpende, direkte inn i arbeidet med neste Nasjonal transportplan.
– Skal Transport 2050 leve opp til intensjonene, må det være kort vei fra produksjon av kunnskap til at vi kan ta den i bruk, sa han.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård vil ha kortere vei fra forskning til praksis. ( Foto: Samferdselsdepartementet)
Forbereder seg på verre uvær enn «Hans»
Erlend Risdal Moster leder ResiTrans fra NGI. Da han tok ordet etter ministeren, var budskapet hans konkret: Ekstremværet «Hans» i 2023 var bare begynnelsen.
– Én ting er klimaet vi hadde i 2023, men noe annet er hvordan det vil utvikle seg mot 2050. Da kan et uvær som «Hans» bli betydelig verre. Når vi skal gjøre transportsektoren mer rustet i møte med disse utfordringene, handler det om å gjøre den mer robust, tilpasningsdyktig og motstandsdyktig, sa Risdal Moster.
ResiTrans skal utvikle kunnskap og verktøy som gjør veier, jernbane og havner bedre i stand til å tåle det som kommer. Det handler om klimatilpasning og naturfare, men også om sårbarheter knyttet til digitalisering og et elektrifisert transportsystem. Cyberangrep og strømbrudd kan lamme kritisk infrastruktur.
I tillegg til NGI deltar forskningsinstituttene CICERO, Norsk Regnesentral, OsloMet og Institutt for energiteknikk (IFE) som forskningspartnere i ResiTrans. Brukerpartnerne Statens vegvesen, Bane NOR, Kystverket og NVE skal sikre at forskningen treffer reelle behov.
Erlend Risdal Moster (NGI) leder ResiTrans, ett av sentrene i regjeringens nye transportsatsing. ( Foto: Per Olav Solberg / NGI)
Felles språk mellom forskere og byråkrater
Under seminaret var det også satt av tid til en panelsamtale der instituttledelsen ved NGI, SINTEF, Transportøkonomisk institutt og Samferdselsdepartementet diskuterte veien videre for Transport 2050. Are Forbord, ekspedisjonssjef i bane-, plan- og miljøavdelingen i Samferdselsdepartementet var åpen om utfordringene:
– Forskere og byråkrater snakker egentlig veldig forskjellig språk. Vi på myndighetssiden må bli mye bedre på å beskrive behovene våre på en form som forskerne kan forstå. Og så må dere som skal levere til oss, anstrenge dere for å formidle forskningen på en måte som gjør at vi klarer å ta den i bruk, sa Forbord.
Han oppfordret forskerne til å være modige og til å stille spørsmål og utfordre på måter departementet kanskje ikke selv ville tenkt å be om. Samtidig understreket han at Transport 2050 ikke må bli et prosjekt som noen få personer sitter med alene. Det må forankres bredt, både i departementet og i transportvirksomhetene.
Debatt om Transport 2050 under landseringsseminaret i Samferdselsdepartementet. Fra venstre: Siri Hunnes Blakstad (SINTEF), Bjørne Grimsrud (Transportøkonomisk institutt), Lars Andresen (NGI) og Are Forbord (Samferdselsdepartementet) ( Foto: Per Olav Solberg / NGI)
Etterlyser felles strategi
Lars Andresen, administrerende direktør i NGI, pekte på flere utfordringer som forskningsprogrammet skal adressere. Store samferdselsprosjekter har ofte kostnadsoverskridelser og lav produktivitet. I tillegg kommer nye krav til klimatilpasning, naturhensyn og beredskap.
– Vi investerer enormt mye penger i samferdselsutbygging. Det er gjentagende at produktiviteten er relativt lav og at man har store kostnadsoverskridelser. Og så har totalforsvarsperspektivet kommet som en rakett inn i planleggingen, sa Andresen.
Han foreslo at Samferdselsdepartementet tar initiativ til en felles forskningsstrategi på tvers av transportetatene, og at det innføres mer følgeforskning på store infrastrukturprosjekter. Andresen trakk også frem et problem som går igjen i store infrastrukturprosjekter:
– Store risikoer knyttet til grunnforhold eller naturinteresser dukker ofte opp sent i prosjektene, med store konsekvenser, sa han.
Forskningsprogrammet Transport 2050 er allerede i gang. En felles webinarserie for de tre sentrene lanseres i januar, og mot slutten av 2026 planlegges et seminar der de første resultatene skal presenteres. Forventningen er at Transport 2050 skal levere kunnskap som fortløpende former norsk transportpolitikk.
