Satellittdata gir ny innsikt i mineralforekomster i Europa
Europeiske forskere bruker satellittbilder, dronedata og bakkeundersøkelser for å utvikle digitale løsninger for fremtidens mineralutvinning.
Geofysisk måleutstyr brukt under MINEYEs feltarbeid i Albania. Bakkebaserte målinger kombineres med satellitt- og hyperspektrale data for å lage detaljerte 3D-modeller av malmforekomster og områder i tilknytning til gruvedrift. ( Foto: NGI)
Over Spania, Sverige og Albania kartlegger forskerne mineraler fra verdensrommet. Tre ulike steder, men formålet er det samme: å gjøre mineralleting og gruvedrift bærekraftig og kostnadseffektivt.
Det europeiske forskningsprosjektet MINEYE har brukt de siste to årene på å kombinere data fra satellitter, droner og målinger på bakken for å forstå mineralforekomst bedre. Både hvor de finnes, og hva som skjer når de utvinnes. Nylig møttes prosjektpartnerne på Kreta for å oppsummere arbeidet så langt og planlegge neste fase av prosjektet.
– Vi har gjort betydelig fremgang. Vi har samlet inn feltdata fra alle de tre områdene, analysert resultatene og lagt grunnlaget for neste fase, der vi skal verifisere teknologiene, sier Sean Salazar som koordinerer prosjektet fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) i Oslo.
Satellitter støtter gruveindustrien
Moderne gruvedrift handler ikke bare om å grave. Det handler om å forstå geologien, malmressursen, og ikke minst miljøpåvirkninger både før, under og etter utvinning. Her er geofysisk kartlegging og teknologi fra verdensrommet svært nyttig.
MINEYE bruker Europas eget observasjonssystem, Copernicus, sammen med kommersielle satellitter og spesialiserte sensorer som kan detektere både kjente og skjulte mineraler. Det som gjør det interessant, er at alle dataene nå «smeltes sammen» i samme analyse for å skape nøyaktige 3D-modeller av det som skjuler seg under bakken.
– Ved å integrere forskellige typer nye datasett i avanserte modeller, får vi et langt mer helhetlig bilde enn før, forklarer Salazar.
Fra svenske skoger til portugisisk gruveavfall
EU-prosjektet tester metodene på vidt forskjellige steder for å sikre at teknologien fungerer universelt.
I Sverige kombinerer forskerne satellittdata med geofysiske målinger fra fly for å kartlegge store mineraliseringssoner i nord. I Albania kartlegger de hva som kan utvinnes rundt en aktiv gruve. I Spania studerer de nye mineralfelt og miljøpåvirkninger ved nedlagte gruver og i Portugal undersøker de gamle gruvedeponier for å se om moderne teknologi kan utvinne verdifulle, kritiske råvarer fra det som tidligere ble regnet som rent avfall.
– Europa har ikke utnyttet sitt fulle potensial til å utforske og utvinne de kritiske mineralene som vi trenger for den grønne og digitale omstillingen. MINEYE skal gjøre europeisk gruvedrift mer konkurransedyktig og bærekraftig, forklarer Salazar.
Medlemmer av MINEYE-feltteamet under geofysisk feltarbeid i Albania.
Industrien venter på resultatene
Prosjektet er et samarbeid mellom 13 partnere fra ni europeiske land: universiteter, forskningsinstitutter, teknologileverandører og gruveselskaper.
– Denne teknologien kan bidra til å redusere miljøavtrykket og gi oss objektive data som er nødvendige for å øke samfunnets aksept for nye gruveprosjekter, sier Salazar.
Prosjektet skal avsluttes i 2028. Innen da håper forskerne å ha digitale verktøy som gruveselskaper over hele Europa kan ta i bruk for effektiv utvinning av mineraler fra gruver.
Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or HaDEA. Neither the European Union nor HaDEA can be held responsible for them.
