Når bakken plutselig åpner seg: Hva er egentlig et synkehull?

– I norske byer skyldes synkehull oftest lekkasjer i rør og ledninger under bakken, forklarer Håkon Heyerdahl, leder i avdelingen for risikovurdering og skråningsstabilitet ved NGI.

Synkehull er et fenomen som kan være dramatisk når det oppstår. Bilder av biler som plutselig har sunket ned i et hull i veien går jevnlig viralt i medier verden over.

Men hva er det egentlig som skjer i bakken når et slikt hull oppstår?

– Synkehull er enten forårsaket av menneskelig aktivitet i undergrunnen eller av naturlige geologiske prosesser, sier Heyerdahl. 

Det finnes mange ulike mekanismer bak fenomenet, og de varierer fra sted til sted:

– I noen deler av verden kan synkehull bli enorme. Et kjent eksempel er fra Guatemala City, der et stort hull med både diameter og dybde på flere titalls meter plutselig åpnet seg midt i et tettbebygd område, forteller han.

Små hull i norske byer

I Norge er situasjonen en helt annen. Store synkehull er svært sjeldne. Derimot forekommer mindre synkehull relativt ofte i byområder.

– I Oslo skyldes de som regel lekkasjer i vann- og avløpsrør eller annen infrastruktur under bakken, sier Heyerdahl.

Når et rør begynner å lekke, kan vannet gradvis transportere jordmasser bort fra området rundt røret.

– Masser fra grunnen over lekkasjepunktet forsvinner litt etter litt inn i røret eller fraktes bort med vannet. Resultatet blir en gradvis grop i asfalten. Under gropen kan det skjule seg et mye dypere hulrom som strekker seg ned til ledningsnivået, forklarer han.

Slike hull er vanligvis små, men de kan likevel være farlige.

– Dersom et hjul kommer ned i et slikt hull, kan det føre til trafikkulykker. De kan også være vanskelige å oppdage dersom de ligger skjult under vann eller snø.

Indre erosjon i bakken

Synkehull kan også oppstå helt uten menneskelig påvirkning. Da handler det ofte om det geoteknikere kaller indre erosjon.

– Visse typer løsmasser kan lett bli transportert bort av grunnvann som strømmer gjennom grunnen, forklarer Heyerdahl.

Dette skjer særlig i sedimenter som består av finsand og silt.

– Disse partiklene kan lett følge med vannstrømmer. Over tid kan det dannes et hulrom i bakken som gradvis utvikler seg oppover mot overflaten.

Når bakken plutselig kollapser

Noen ganger kan synkehull oppstå helt plutselig. Det kan skje når et hulrom i bakken har utviklet seg gradvis over lang tid uten at det er synlig fra overflaten.

– Hvis hulrommet til slutt kommer så nær terrengoverflaten at de øverste massene ikke lenger klarer å bære vekten, kan det oppstå en brå kollaps, sier Heyerdahl.

Slike hendelser skjer ofte i forbindelse med nedbør eller teleløsning.

– Om våren, når telen går i de øverste jordlagene, kan massene plutselig miste stabiliteten. Da kan et synkehull oppstå uten forvarsel, sier han.

Gamle gruver og glemte konstruksjoner

En annen årsak kan være menneskelige strukturer som ligger skjult i bakken.

– Synkehull kan oppstå over gamle gruveganger, særlig dersom man ikke lenger har full oversikt over hvor gangene går. Hvis gruvegangene ligger i svakere bergarter eller jordlag, kan taket etter hvert kollapse, sier Heyerdahl.

I byområder kan også gamle konstruksjoner under bakken være en årsak til synkehull.

– Tidligere kjellere, kulverter eller sjakter kan være fylt igjen og glemt. Etter hvert kan taket på slike konstruksjoner kollapse, sier han.

Heyerdahl forteller at NGI for noen år siden ble tilkalt til et slikt tilfelle i Oslo sentrum.

– Der viste det seg at en gammel kjeller i en bakgård var fylt igjen med masser, men at taket etter hvert hadde gitt etter, sier han.

Borhull og brønner

Synkehull kan også oppstå i forbindelse med etablering av borhull eller brønner i grunnen, for eksempel energibrønner.

– I noen områder kan det være poreovertrykk i bakken, det vi kaller artesisk overtrykk. Da kan grunnvann strømme opp gjennom borehullet, forklarer NGI-ingeniør Håkon Heyerdahl.

Når vannet presses opp på denne måten, kan det samtidig ta med seg jordmasser.

– Da kan det oppstå erosjon langs borehullet. Over tid kan masser gradvis bli transportert bort, og det kan danne seg et hulrom i bakken, sier han.

Hvis tilgangen på grunnvann er stor og det ikke lykkes å tette borehullet, kan utviklingen bli omfattende.

– Hvor stor risikoen er, henger også sammen med grunnforholdene. Mellomjordarter som silt og sand er spesielt utsatt fordi massene lettere kan transporteres bort av vannstrømmer, sier Heyerdahl.

Han understreker derfor at slike inngrep i grunnen bør vurderes nøye på forhånd.

– Ved installasjoner i bakken, som boring av brønner, bør man alltid gjøre en vurdering av risikoen knyttet til inngrepet. Det må ses i sammenheng med både hydrogeologiske forhold og lokale grunnforhold, sier Heyerdahl.

Kan synkehull forebygges?

Når synkehull skyldes teknisk infrastruktur, finnes det tiltak:

– Jevnlig videoinspeksjon av vann- og avløpsledninger er et viktig forebyggende tiltak, sier Heyerdahl. 

Naturlige prosesser er derimot vanskeligere å kontrollere.

– Forebygging av naturlige synkehull er mer krevende og vil alltid avhenge av de lokale geologiske forholdene, avslutter Håkon Heyerdahl.