Klimaendringer gjør skredrisikoen i nord mer uforutsigbar
Klimaendringene endrer risikobildet i Nord-Norge, og utfordrer både kommuner, beredskap og forskningsmiljøer. Ikke minst kommunene trenger bedre samhandling og tydeligere kunnskapsgrunnlag.
Seminaret «I Hardt Vær» samlet forskere, kommuner og beredskapsaktører i Tromsø 25. februar for å diskutere hvordan klimaendringer utfordrer kunnskapsgrunnlag, ansvar og samhandling i skredarbeidet. Fra venstre: Per Olav Solberg (NGI), Karin Karlsen (Kåfjord kommune), Fredrik Irgens (prosjektleder for nasjonalt kompetansesenter for snøskred i Lyngen), Andreas Persson (Troms fylkeskommune) og Holt Hancock (NGI)
Dét var hovedbudskapet da NGI samlet forskere, kommuner, beredskapsaktører og andre fagmiljøer til lunsjseminaret «I Hardt Vær» i Tromsø 25. februar.
– Dårlig planlegging fører til naturskade, sa Karin Karlsen, beredskapsrådgiver i Kåfjord kommune i sin innledning, og etterlyste tettere dialog mellom forskning og praksis.
Færre skred i lavlandet, flere i høyden
Statsmeteorolog Matilda Hallerstig fra Meteorologisk institutt i Tromsø presenterte de klimatiske framskrivningene for Nord-Norge:
– Norge blir varmere, og mest i nord. I Troms ventes rundt ti prosent mer nedbør mot slutten av århundret. Ikke flere regnværsdager, men kraftigere og mer intense episoder, sa Hallerstig.
Skisesongen er for eksempel allerede blitt fem uker kortere i Bardufoss i indre Troms. Mot slutten av århundret kan den bli opptil tre måneder kortere, anslo Hallerstig.
Holt Hancock, forsker ved NGI, viste hvordan denne utviklingen slår inn i skredmønstrene. Modellene indikerer en mulig økning i naturlig utløste snøskred i høyfjellet, samtidig som aktiviteten kan avta i lavere terreng.
– Vi er gode på å håndtere det vi kjenner. Utfordringen er at erfaringene våre blir mindre relevante når klimaet endrer seg og risikobildet blir mer uforutsigbart. Det betyr at etablerte rutiner fortsatt er avgjørende, men at de må være fleksible nok til å kunne tilpasses nye og uventede situasjoner, sa Hancock.
Holt Hancock, seniorforsker ved NGI, presenterte hvordan klimaendringer kan påvirke skredmønstre i Nord-Norge, med mulig økning i naturlig utløste snøskred i høyfjellet og endringer i lavere terreng. ( Elise Morken / NGI)
Behov for tydeligere koordinering
Når risikobildet endrer seg, stiller det ikke bare krav til bedre kunnskap, men også til klarere ansvar og bedre samhandling mellom aktørene som jobber med forebygging og håndtering av skred.
Ansvaret i dag er fordelt på en rekke aktører: fra statlige etater og fylkeskommuner til kommuner, frivillighet og reiselivsnæring. Det forutsetter tett koordinering, særlig i situasjoner der veier stenges eller hendelser utvikler seg raskt.
– Det er ingen enkelt aktør som har et helhetlig ansvar for forebygging og håndtering av skredhendelser. Ansvaret er fragmentert, og det krever bedre samhandling, sa Fredrik Irgens, som leder arbeidet med å etablere et nasjonalt kompetansesenter for snøskred i Lyngen.
Han viste til at økt ferdsel i fjellet og et mer uforutsigbart klima forsterker behovet for et tydelig knutepunkt som kan samle kompetanse, bidra til informasjonsdeling og styrke samhandlingen mellom berørte aktører.
– Målet med senteret er å utvikle et mer helhetlig beslutningsgrunnlag for forebygging, varsling og beredskap, samt å støtte kommuner som ofte har begrensede ressurser og kompetanse på feltet, sa han.
Snøskred i full bevegelse ved Ryggfon, NGIs eget "snøskredlaboratorium". Her gjennomføres kontrollerte forsøk og målinger som gir ny kunnskap om skredprosesser, belastninger og sikringstiltak i et klima i endring. ( Foto: NGI)
Når tradisjonskunnskapen ikke strekker til
For kommunene innebærer klimaendringene en krevende omstilling:
– Tradisjonskunnskap og erfaringskunnskap fungerer ikke lenger slik den gjorde. Hendelser skjer andre steder enn før, sa Karin Karlsen fra Kåfjord kommune, en kommune som er svært utsatt både for snøskred, flom og andre typer naturhendelser.
Karlsen pekte på at kommunene sitter med beredskapsansvaret, men ofte mangler et kunnskapsgrunnlag som er tilstrekkelig konkret og forståelig til å omsettes i planer.
– Dere må formidle forskningen på et språk vi kan bruke. Hvis ikke klarer vi ikke å dra nytta av den, sa hun direkte henvendt til NGI og andre forskningsmiljøer som var tilstede under seminaret.
Karlsen løftet særlig fram behovet for oppdaterte ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) som fundament for beredskap og arealplanlegging.
Samhandling som sårbar faktor
I panelsamtalen som avsluttet seminaret, ble nettopp samhandling og god kommunikasjon løftet fram som kritiske faktorer for å lykkes med håndtering av skred og skredfare.
Andreas Persson fra Troms fylkeskommune pekte på at klimaendringene ikke bare øker risikoen, men også usikkerheten.
– Regelverk og planforutsetninger må kanskje oppdateres oftere enn før, sa han.
Flere understreket at samhandling ikke bare handler om gode intensjoner, men om rutiner, tydelige ansvarsforhold og fungerende kommunikasjonslinjer, særlig når veier stenges eller akutte hendelser oppstår.
– Når stressnivået øker, må vi ha systemer som fungerer. Det kan ikke være personavhengig, presiserte Karlsen.
Holt John Hancock
Senior Researcher / Senior Consultant Skred i bratt terreng holt.hancock@ngi.no+47 481 96 104