Kan klimagasser bli til stein på land? Norsk forskningsprosjekt kan bli paradigmeskifte for lagring av CO2
I dag lagres CO2 permanent på havbunnen. Så langt har det imidlertid vært lite oppmerksomhet rundt muligheten for å bruke gamle bergarter til lagring på land, nær utslippskildene. Nå undersøker norske forsknings- og industripartnere denne muligheten, ledet av NGI – Norges Geotekniske Institutt.
Er det mulig å lagre CO₂ på land i gamle bergarter? Og vil det være gjennomførbart med tanke på kostnader og miljøpåvirkning? Nå samarbeider forskere og industripartnere for å undersøke dette. Foto: Lisensiert fra Adobe Stock
– Norge leder an i forskning på lagring av CO₂. Dette er det første prosjektet undersøker muligheten for å lagre CO₂ i gamle bergarter, sier prosjektleder Bahman Bohloli fra NGI om prosjektet MiniCCS: Small-scale local onshore CO₂ storage in mafic & ultramafic rocks.
Det treårige forskningsprosjektet har en økonomisk ramme på 14.7 millioner kroner og er finansiert av Gassnova sammen med industripartnerne Gassco, Equinor, Hydro og 44.01 Norge AS. I tillegg til NGI er Universitetet i Oslo, Norges Geologiske Undersøkelse og BI med i forskningsprosjektet.
Industridrevet initiativ
Det innovative prosjektet har sitt utspring i behov fra industrien, som ønsker å utforske muligheten for mindre CO₂-lagre på land, nær der utslippene faktisk skjer.
– Ved NGI har vi laget et kart som viser hvor disse gamle geologiske formasjonene, kjent som mafiske og ultramafiske bergarter, finnes i Norge, og hvordan de ligger i forhold til utslippskilder, forklarer Bohloli.
Målet med prosjektet er å undersøke om lagring av CO₂ på land er teknisk mulig, og om det kan være både kostnadseffektivt og miljømessig forsvarlig.
Kartet, utviklet av NGI, viser utslippskilder og hvor gamle geologiske formasjoner finnes som i fremtiden kan brukes til lagring av CO₂.
Er det lagringsrom? Kan bergarten fortsatt ta opp CO2?
Når forskerne nå studerer og analyserer de gamle bergartene både i felt og i laboratorier, må flere viktige spørsmål besvares. Vi må finne ut om det finnes hulrom i bergarten, i form av porer eller sprekker, som gir nok plass til å lagre CO₂. Disse kan variere fra mikroskopiske størrelser til flere centimeter. Vi må også forstå om disse gamle bergartene fortsatt har evne til å ta opp CO₂, sier Bohloli.
– Vi må finne ut om det finnes hulrom i bergarten, i form av porer eller sprekker, som gir nok plass til å lagre CO₂. Disse kan variere fra mikroskopiske størrelser til flere centimeter. Vi må også forstå om disse gamle bergartene fortsatt har evne til å ta opp CO₂, sier Bohloli.
Lagringskapasiteten avhenger av kjemiske reaksjoner mellom CO₂ og bergarten. Dersom bergartene tidligere har vært eksponert for CO₂ – kanskje for millioner av år siden – kan lagringskapasiteten allerede være brukt opp.
– Dette er spørsmål ingen kan gi sikre svar på i dag. Gjennom dette prosjektet skal vi teste og finne ut av det.
Berget lager stein av CO2
I norsk folketro blir troll til stein når de utsettes for sollys. I «eventyret» om CO₂-lagring er det selve bergarten som gjør klimagass om til stein. Denne prosessen gir forskerne tro på at lagring av CO₂ på land kan være trygt, med liten risiko for lekkasje eller forurensning.
– Disse bergartene reagerer med CO₂ ved å omdanne klimagassen til faste mineraler. Pilotstudier i USA og på Island har vist at opptil 60 prosent av injisert CO₂ kan bli til stein i løpet av to til fem år, sier Bohloli.
Bahman Bohloli
Principal Researcher Energy Geomechanics and Geophysics bahman.bohloli@ngi.no+47 469 87 338