Gjør byggegropa til energilager: Kan avlaste strømnettet betydelig

Ny pæleskjøt løser praktisk problem

I Norge brukes ofte prefabrikkerte betongpæler som skjøtes sammen i segmenter. Det har gjort det vanskelig å føre rør gjennom pælene uten at de mister styrke eller begynner å lekke. Gjennom sitt doktorgradsarbeid ved NTNU utviklet Sadeghi en ny type skjøt som løser dette problemet.

– Vi måtte finne en løsning som tålte både slag, trykk og norske grunnforhold, men som samtidig var enkel å installere, sier han.

Med den nye skjøten kan pælene settes sammen og slås ned i bakken på vanlig måte. Testene viser at systemet holder tett selv i utfordrende grunn som kvikkleire.

Bruker energi for å fjerne energi

I dagens energisystem er det ofte et misforhold mellom når vi har energi og når vi trenger den. Om sommeren har mange næringsbygg og datasentre et stort kjølebehov.

– Ved NTNU har man for eksempel datasentre som produserer mye varme. Om sommeren brukes det strøm i kjøleanlegg for å kvitte seg med denne varmen ut i lufta. Vi bruker altså energi for å fjerne energi, sier Sadeghi.

Med energipæler kan overskuddsvarmen i stedet sendes ned i grunnen og hentes opp igjen via varmepumper når vinteren kommer. Systemet har også høy virkningsgrad: for hver del strøm man tilfører varmepumpen, kan man få fire til fem deler varme tilbake.

Tradisjonell bergvarme krever egne energibrønner, som kan koste opp mot 200 000 kroner per stykk. Energipæler benytter konstruksjoner som uansett må bygges for at bygget skal stå støtt.

– Merkostnaden for å gjøre en vanlig betongpæl om til en energikilde ligger på rundt 20 prosent. Og når fundamentet først er på plass, står energilageret der i minst 100 år. Det er en svært energieffektiv løsning, sier Sadeghi.

Norges første energivegg

Teknologien er utbredt internasjonalt. Google brukte rundt 2500 energipæler da de bygde det nye hovedkvarteret i California i 2022. Disse dekket 95 prosent av kjølebehovet og hele varmebehovet for bygget.

I Norge har teknologien blitt tatt i bruk ved byggingen av Campus Ullevål i Oslo, som blant annet skal huse forskningsinstituttene NGI, NIVA, CICERO, NORCE og NIBIO. Her er Norges første energivegg installert. Stålveggene rundt byggegropen er utstyrt med over 2100 meter kollektorrør.

– Målet er å lagre og gjenbruke 250 000 kWh varme årlig fra leiren rundt bygget, sier Sadeghi.

Dersom alt går som planlagt, vil anlegget på Campus Ullevål være i normal drift fra omtrent midten av 2026. NGI flytter inn i bygget i juni. Campus Ullevål er et pionerprosjekt som viser at løsningen fungerer også i krevende norske grunnforhold.

– Dersom man venter med å integrere kollektorrørene, er muligheten tapt. Det er umulig å etterinstallere i et ferdig fundament. Dette er en sjelden mulighet til å gjøre et smart valg én gang, og høste effekten i generasjoner, avslutter Sadeghi.