Forskning og kommunehverdagen etter et kvikkleireskred møttes på SAFERCLAY-seminar
«Oversett ny kunnskap slik at vi i kommunene kan bruke den i praksis». Det var ett av budskapene fra administrasjonen i Levanger kommune da de møtte deltakerne i SAFERCLAY på arbeidsseminar i Trondheim i desember 2025.
SAFERCLAY (2025–2029) fokuserer på tryggere sameksistens i kvikkleireområder. Prosjektleder er Jean-Sebastien L’Heureux ved NGI.
Det fireårige forskningsprosjektet SAFERCLAY (2025–2029) fokuserer på tryggere sameksistens i kvikkleireområder. Temaene SAFERCLAY jobber med inkluderer:
- hvilken betydning klimaendringer, urbanisering, arealplanlegging har på erosjon og kvikkleireskred;
Her blir det gjort feltarbeid i Lillestrøm kommune, langs elva Leira, og i Melhus kommune, langs Bortna og Jeksla. Fokus er blant annet å kvantifisere de forskjellige elementene som undergraver skråningsstabilitet og som utløser et skred, og hvordan man kan simulere effekten av framtidens klima på skredfaren i kvikkleireområder.
- hvordan avansert sensorteknologi kan forbedre kartlegging;
Arbeidspakken har fokus blant annet på hvordan man kan bruke sensorteknologi og maskinlæring og utarbeide modeller for å identifisere erosjon som kan forverre stabiliteten i grunnen.
- hvordan man kan optimalisere tilpasningstiltak for mennesker og natur i områder med kvikkleirerisiko;
Tilpasningstiltak kan være kostbare og ha negativ påvirkning på natur og miljø. Myndighetene står derfor ofte i et dilemma: Bør de gjøre tilpasningsgrep?
Målet med denne delen av SAFERCLAY er å utarbeide et rammeverk for tilpasning som myndighetene kan bruke når de skal ta stilling til mulige tilpasningstiltak eller ei.
- hva som påvirker samfunnets aksept av kvikkleirerisiko.
I denne delen av prosjektet vil man gjennomføre en spørreundersøkelse for å vite mer om hvordan vi oppfatter risiko og hva vi aksepterer av risiko.
Kommunedirektør i Levanger kommune, Peter Ardon, fortalte om erfaringene etter kvikkleireskredet ved Nesvatnet i august 2025.
Erfaringsutveksling om beredskap for kvikkleire
At resultatene må være anvendbare, ga gjenklang hos kommunedirektør i Levanger kommune, Peter Ardon, og beredskapskoordinator, Anette Tiller Skjervø. De var begge sentrale i håndteringen av kvikkleireskredet ved Nesvatnet 30. august 2025. Begge pekte på store utfordringer knyttet til beredskapskoordinering og etterlyser en bedre overordnet koordinering.
– Det er bra at SAFERCLAY har søkelys på kvikkleireproblematikk. Beredskap for kvikkleire kan ikke være hver enkelt kommune sitt ansvar, men må løftes høyere, sa Ardon på seminaret.
Han og Tiller Skjervø beskrev blant annet hvordan det å få en hendelse som i Levanger utfordrer kommuneøkonomien og kommunens daglige oppgaver.
– Som kommune ble det utfordrende for oss å løse kommunens daglige drift fordi vi ble de som holdt i alt. Det ansvaret burde vært løftet opp, sa Tiller Skjervø, som i utgangspunktet har en 50 prosent stilling som beredskapskoordinator.
Viktig at forskningen er anvendbar
Ardon trakk fram at Levanger ikke har ansatte med geoteknisk kompetanse – til tross for at kommunen er av en viss størrelse.
– For en kommune er det krevende å holde seg oppdatert på ny kunnskap. Vi klarer ikke alltid å implementere fasiten. Her må dere hjelpe oss med å oversette ny kunnskap slik at vi kan bruke den i praksis, sa Ardon.
Tre kommuner er med i SAFERCLAY-prosjektet: Lillestrøm, Sarpsborg og Melhus. Representanten fra Lillestrøm kommune, Ketil Matvik Foldal, sa at utfordringene som Levanger kommune har opplevd i forbindelse med skredet ved Nesvatnet, er gjenkjennelig.
– Dette budskapet er svært viktig. Forskningen vår må være anvendbar, sa prosjektleder for SAFERCLAY, Jean-Sebastien L’Heureux, og fikk støtte fra forskningskollegaer i prosjektet om viktigheten av å forenkle og forbedre.
Flere av deltakerne trakk fram viktigheten av å møtes fysisk for å utveksle informasjon, se sammenhenger og sikre god, anvendbar, bruk av resultatene.
Mange studentoppgaver om kvikkleire
På seminaret ble det også gått gjennom studentaktiviteter knyttet til kvikkleireforskning og SAFERCLAY. For 2025 er det tre mastergradsoppgaver som er knyttet til forskningsprosjektet, og for 2026 er det planlagt hele ni masteroppgaver. I tillegg er det foreløpig to doktorgradsoppgaver som er knyttet enten direkte til SAFERCLAY eller til sideprosjekter om kvikkleire hos forskningspartnere i prosjektet.
– Det er gledelig å se at det nå etableres flere FoU-initiativ knyttet til kvikkleire i Norge. Dette er et område vi lenge har etterlyst mer forskning på, og det er svært positivt at det nå er mye aktivitet og samarbeid på gang, sier L’Heureux.
Deltakerne på årlig møte i SAFERCLAY 2025.
Jean-Sébastien L'Heureux
Head of Section Natural Hazards - Trondheim Naturfare - Trondheim jean-sebastien.lheureux@ngi.no+47 971 20 860