Droner revolusjonerer skredsikring
Når skred går, er det avgjørende å raskt forstå situasjonen uten å sette mennesker i fare. Droner har blitt et viktig verktøy for NGIs arbeid med skred- og bergsikring.
NGIs dronepiloter bruker droner til å dokumentere skredområder og vurdere stabiliteten i terrenget, uten å utsette personell for unødig risiko. Bildet er tatt fra skredområdet ved Carl Berner. ( Foto: Terje Pedersen / NTB)
Etter skred og ras er områdene det gjelder ofte ustabile. Sprekker i fjellet kan varsle nye utglidninger, og løsmasser kan fortsatt være i bevegelse. For geologer og ingeniører som skal vurdere risikoen, har droner blitt et viktig hjelpemiddel.
Da jord- og steinskredet gikk ved Carl Berner i Oslo i oktober 2025, spilte droner en avgjørende rolle for å avdekke faren for nye skred.
– Droner lar oss samle inn informasjon raskt og sikkert, også på steder det er krevende å ferdes fysisk. Vi får oversiktsbilder, men vi kan også bruke data fra dronene til å lage detaljerte 3D-modeller som gjør det lettere å forstå terreng og sprekkmønstre i fjell, sier Dyre Oliver Dammann, avdelingsleder for fjernanalyse og geofysikk ved NGI.
Avdelingsleder for ingeniørgeologi og bergteknikk ved NGI, Arnstein Aarset, var selv på stedet etter raset ved Carl Berner. Han mener dronedata har blitt en naturlig del av det tverrfaglige arbeidet ved skred og bergsikring.
– Dronene gir oss et ekstra datagrunnlag som kompletterer observasjoner i felt. De gjør det lettere å planlegge tiltak, plassere bolter og stag riktig, samt å diskutere løsninger i team, sier Aarset.
Fra bilder til 3D-modeller
3D-modeller av terreng utvikles gjennom fotogrammetri, der dronen tar mange overlappende bilder med ulike innsynsvinkler. Programvaren bruker bildene til å beregne høyde og form, slik at man får et realistisk tredimensjonalt kart over området. Når det er tett vegetasjon eller behov for ekstra presisjon, brukes også laserskanning (LiDAR). Laserstråler har den fordelen at de kan trenge gjennom trekroner, slik at man kan filtrere bort vegetasjon.
– Fotogrammetri og LiDAR gir oss et svært detaljert og pålitelig datagrunnlag. Vi kan se endringer i terrenget over tid og oppdage små bevegelser som kan tyde på ustabilitet. Dette er svært gode planleggingsverktøy for både å sikre og forhindre nye utglidninger, sier Dammann.
Han understreker at dronene ikke erstatter ingeniørgeologene i felt, men kan gi et ekstra lag med informasjon, og mulighet til å jobbe mer systematisk.
– Vi får et produkt og resultat som man kan se på, diskutere og sammenligne med tidligere målinger. Det styrker kvaliteten og effektiviteten i arbeidet, utdyper han.
Dyre Oliver Dammann, avdelingsleder for fjernanalyse og geofysikk ved NGI, mener dronedata er i ferd med å bli en standardmetode i skred- og bergsikring. ( Foto: NGI)
Automatiserte prosesser
NGI bruker droner både i akutte situasjoner og i langsiktige overvåkingsprogrammer. Et eksempel er erosjonsmålinger i kvikkleiresoner, der kommuner er pålagt å følge utviklingen tett.
– Med drone kan vi dokumentere endringer over store områder og beregne hvor mange kubikkmeter som er vasket ut siden forrige måling. Det sier mye om hvor raskt erosjonen utvikler seg, og dermed også om risikoen for at skråninger mister stabilitet, forklarer Dammann.
Han legger til at droneteknologien markerer et tydelig skifte i hvordan datainnsamling skjer.
– Manuelt måleutstyr kan være svært nøyaktig, men vi ser nå at feltbefaringer og manuelle målinger i økende grad blir erstattet av automatiserte prosesser. Dronebaserte surveys er i ferd med å gå fra å være et spesialisert supplement til å bli en standardmetode for kartlegging og risikovurdering, sier han.
Teknologien brukes også i NGIs egne forskningsprosjekter, blant annet innen overvåking og modellering av ulike typer skred..
Krever kontroll og rutiner
Selv om droneteknologien gir store muligheter, krever den også omfattende tillatelser og sikkerhetsrutiner. NGI har et tett samarbeid med operatørselskapet Airwatch for å sikre at alle flyginger skjer trygt og i tråd med regelverket.
– Dette gjør NGI i stand til å mobilisere raskt og operere i områder med utfordrende terreng og komplekse forhold når det kommer til naturfare og strenge reguleringer. Samtidig opprettholder vi høy sikkerhetsstandard, sier Dammann.
Teknologien gir NGI muligheten til å jobbe tryggere, raskere og mer systematisk. Det er et verktøy som både gir nye perspektiver og gjør det enklere å samarbeide på tvers av fag.
– NGI jobber for å opprettholde kyndige dronepiloter ved kontorer både i Oslo, Trondheim og Tromsø for å kunne rykke ut på kort varsel når situasjoner oppstår. Etter flere år med testing og bruk i felt, er droneteknologien blitt en integrert del av arbeidet med skred- og bergsikring, avslutter Dyre Dammann.
