NGI har ikke en enkel løsning på klimaproblematikken, men sammen med NVE, MET og UNIS har eksperter fra NGI bidratt med ny kunnskap om hvordan klimaendringene vil påvirke skredfaren på Svalbard.

Dominoeffekten

Meteorologiske forhold er viktige og ofte utløsende faktorer til skred. Generelt kan vi si at vi de siste årene har opplevd mer og villere "vær". Når det først kommer nedbør i form av snø eller regn, kommer det nå oftere mye på kort tid. Dette øker sannsynligheten for skred, både av jord, stein, snø og sørpe i årene som kommer. Kraftig snøfall eller kraftig regn på snø, er en grunnoppskrift for skredfare. Ved slike tilfeller kan vi forvente en økning av snøskred og sørpeskred.

Permafrosten tiner

Svalbard er et landområde preget av permafrost. Permafrost er løsmasser og berggrunn der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger null grader. Dette finner man i høyereliggende områder og polare strøk, slik som Svalbard.

Målinger viser at temperaturen på Svalbard allerede har økt med 3-5 grader mellom 1971 og 2017, altså de siste 46 årene. Dette øker dybden på det aktive laget i permafrosten, dvs. laget som tiner og fryser hvert år. Oppvarming av permafrost vil øke risikoen forbundet med løsmasseskred og steinsprang. Årsaken er at grunnen tiner og mister bindingene som har holdt jordmassene stabile over så lang tid.

Svalbard Longyearbyen 2 2017 10 600

Større variasjoner

Fjell og landområdene på Svalbard har selvfølgelig vært utsatt for naturlige svingninger i temperatur, men klimaendringene utvider spennet mellom ytterpunktene.

Økt dybde av det aktive laget fører til mer aktive skråningsprosesser. Det betyr betydelig større ustabilitet i fjellsidene. Kombinert med hyppighet av episoder med kraftig nedbør i skrånende terreng og høyere temperaturer øker samtidig sannsynligheten for skred.

Vil du vite mer om hvordan klimaendringene påvirker grunnen vi lever på? Les hele rapporten.

Klimaprofil for Longyearbyen kan lastes ned her.

Rapporten er bestilt av Miljødirektoratet, og ble skrevet gjennom et bredt samarbeid mellom 48 fageksperter fra 13 ulike institusjoner:

  1. Meteorologisk institutt
  2. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  3. Norwegian Research Centre (NORCE)
  4. Universitetet i Bergen (UiB)
  5. Havforskningsinstituttet (HI)
  6. UNIS (The University Centre in Svalbard)
  7. Norges Geotekniske Institutt (NGI)
  8. Nansen-senteret
  9. Kartverket
  10. Norsk Polarinstitutt
  11. Universitetet i Oslo (UiO)
  12. Norsk klimaservicesenter
  13. Bjerknessenteret for klimaforskning

Miljødirektoratet har finansiert det meste av arbeidet med rapporten, men de deltakende institusjonene har også bidratt med egeninnsats.

Redaktør var Norsk klimaservicesenter, som er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norwegian Research Centre (NORCE) og Bjerknessenteret. Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet.