NGI ble engasjert av Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord for å gjennomføre en risikovurdering av sedimentene (bunnslam) i fjorden. Som bakgrunn for risikovurderingen har NGI i løpet av høsten 2020 tatt omfattende prøvetakinger av sediment fra totalt 66 stasjoner fordelt på 15 delområder. 

Fant miljøgifter på alle målepunktene

Slinde og hennes kolleger i NGI har hentet opp sedimenter fra Oslofjorden og undersøkt om prøvene inneholdt forurensning. – Alle steder vi har tatt prøver fant vi miljøgifter, bl.a. PAH-forbindelser (tjærestoffer), TBT (tinnorganiske forbindelser) og kobber. Vi finner også tungmetaller som kvikksølv og bly mange steder. Fem steder er miljøtilstanden tilstandsklasse 5, som betyr svært dårlig tilstand, forteller Slinde videre.

Årsaker til forurensningen

Mest sannsynlig er det sammensatte årsaker til forurensningen. Det er mye biltrafikk rundt Oslofjorden, og det bidrar til forurensningen.

– I tillegg kommer det forurensning fra elver, bunnstoff på båter, vedfyring og industri, sier Slinde.

Vurderer risiko for spredning av miljøgiftene

NGI har også sett på risiko for spredning av forurensningen og hvilken potensiell skade det kan påføre livet i sjøen. I tillegg har NGI vurdert hvilken risiko miljøgiftene i sjøbunnen utgjør for oss mennesker. Slinde forteller:

– Det er ingen akutt fare forbundet forurensningen i bunnen av fjorden. Miljøgiftene ligger jo også langt nede på sjøbunnen, og de færreste av oss vil komme direkte i kontakt med dem. Det er trygt å bade og ferdes på sjøen, så ingen behøver å være bekymret for at man ikke kan kose seg på fjorden i sommer. Dersom du skal spise fisk eller skalldyr fra Oslofjorden, må du forholde deg til gjeldende advarsler fra Mattilsynet mot inntak av torsk og blåskjell.

Dette er mulige tiltak

Slinde forteller at det er tre vanlige metoder for å håndtere slike miljøgifter på sjøbunnen:

– Noen ganger lar man naturen ordne opp selv, gjennom at det legger seg nye partikler over det forurensede slammet i naturlige prosesser. Da er det viktig at man vet at partiklene som kommer er rene, og at man også vet hvor mye partikler som kommer, for å kunne si noe om tiden det tar før en naturlig har etablert en renere sjøbunn. Mer vanlig er at man enten dekker til med nytt og uforurenset materiale eller at man fjerner de forurensede sedimentene.

NGI har ikke anbefalt tiltak i dette prosjektet, men anbefaler at det gjøres ytterligere undersøkelser for å kartlegge mulige tiltak for å håndtere miljøgiftene. – Rapporten vår kan brukes som et verktøy for å prioritere områder der det bør gjøres tiltak, sier Slinde.

Her har NGI tatt prøver (*områder anbefalt prioritert for videre oppfølging):

  • Indre Bunnefjord
  • Sør for Malmøya*
  • Øst for Nesodden
  • Mellom Sjursøya og Malmøya*
  • Lysaker*
  • Holtekilen
  • Hundesundet
  • Sandvika*
  • Leangbukta
  • Midt i Oslofjorden
  • Blakstad
  • Slemmestad
  • Vest for Gråøya
  • Fagerstrand
  • Øst for Håøya

Les mer om det her

Lenke til bilder


NGI er et uavhengig internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi er Norges ledende geotekniske fagmiljø og jobber innen områdene Bygg, anlegg og samferdsel, Miljøteknologi, Offshore energi og Naturfare. Vår kunnskap om bærekraftige løsninger og teknologi er viktig for å sikre at vi bygger samfunnet vårt på sikker grunn.


LINKS:
Les mer om saken her