Mellom 10 000 - 20 000 kubikkmeter snø begynte å buldre nedover skredløpet på Ryggfonn, NGIs fullskala forsøksfelt på Strynefjellet, og rev med seg snøen langs banen. Det har gått ti år siden nye måleinstrumenter ble installert. Siden da har forskerne måttet smøre seg med tålmodighet i påvente av å finne de perfekte forholdene for det perfekte skredforsøket.

– Forsøket gikk over forventning, og vi er veldig fornøyd med resultatene. Vi vurderer at skredet hadde en bruddkant med lengde på over 200 meter. På en skala fra 1-5 hadde skredet en størrelse på 4. Dette var med andre ord et stort skred - akkurat det vi ønsker for disse forsøkene. Radarmålingene indikerer at skredet hadde en hastighet på opp mot 50 meter i sekundet, det vil si 180 km/t, sier prosjektingeniør Henrik Langeland, NGIs skredekspert i Stryn.

NGIs unike rolle

Ryggfonn er én av to skredbaner i verden som kan utføre denne typen instrumenterte storskalaforsøk. Den andre skredbanen finnes i Sveits.

– Skredbanen, fra løsneområdet til skredvollen og de siste måleinstrumentene, har en høydeforskjell på 900 meter og en distanse på over 1,5 kilometer. Vi er altså avhengig av at snøforholdene ligger til rette for at skredet blir stort nok, sier Langeland.

Resultatene fra disse skredforsøkene vil gi bedre grunnlag for å planlegge sikringstiltak i forbindelse med utbygging av infrastruktur og bebyggelse. Ved hjelp av vellykkede forsøk vil forskerne kunne utvikle forbedrede beregningsmodeller for snøskredbelastninger, noe som omfatter svært avansert fysikk.

Et skred må planlegges

Mye må på plass før et skred kan utløses manuelt, og forskerne har bare et lite tidsvindu hvor forsøket kan utføres med optimale forhold. Snøen må være ustabil nok, og det må være tilstrekkelig sikt og lys for å kunne se og filme skredet, og ivareta sikkerheten.

– Dette er ikke et avsperret område, så før hver sprengningsaksjon må vi fly over området for å sikre at det ikke er mennesker eller dyr i nærheten. Strynefjellet er et mye brukt turterreng og for eksempel rein kan ved noen forhold dra inn i dette området, forklarer Langeland.

Når skredet blir utløst, måles blant annet hastighet og trykk ved flere robuste installasjoner nedover i skredløpet. Før aksjonen gjennomføres en dronesurvey for å lage en overflatemodell av terrenget, og den samme dronesurveyen gjennomføres etter at skredet er løst ut og stoppet i dalbunnen. Differansen mellom modellene gir detaljert skredvolum og påvirket område av skredet, altså utløpslengde og skredbredde.

– Etter at skredet er utløst og data sikret, starter en stor jobb med å analysere dataene som er samlet inn. Analysene kan sammenlignes med tidligere skreddata fra Ryggfonn og vil systematiseres for å gi læring om fenomenet ved for eksempel forbedrede modeller for farevurderinger for bebyggelse og infrastruktur, sier Langeland.

NGI ble tildelt ansvaret for snøskredforskning i Norge i 1972

Frem til 1970-tallet var organiseringen av skredforebyggende arbeid i Norge mangelfull. Flere utvalg ble opprettet for å kartlegge hvordan en slik organisering best kunne gjennomføres. Dette resulterte i at NGI i 1972 i Stortingsmelding nr. 9 fikk ansvaret for snøskredforskning i Norge, en rolle NGI fortsatt har. I dag finansieres snøskredforskning gjennom en direktebevilgning fra Stortinget som forvaltes av NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat.


The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society, and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the markets Offshore energy; Building, construction and transportation; Natural hazards, and Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim, and daughter companies in Houston, Texas, USA, and Perth, Western Australia. NGI was established in 1953.