Tsunamier generert av jordskjelv kan treffe kysten etter kort tid, noen ganger etter bare få minutter. Ved slike hendelser kan varslingssystemer gi mulighet for evakuering og for raskt å mobilisere annen krisehåndtering. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til styrken, plasseringen og mekanismene til et jordskjelv rett etter det er registrert. Dette gjør at tsunamivarsler innehar stor usikkerhet. Denne usikkerheten gjør at et varslingssystem enten kan gi falske varsler eller noen ganger også unngå å varsle reelle hendelser.

Les artikkelen publisert i Nature Communications her.

Dagens systemer for tsunamivarsling estimerer ikke usikkerheter. For være sikker på å varsle alle hendelser, legges det ofte inn sikkerhetsmarginer. Disse sikkerhetsmarginene gjør at mange varslingssystemer kan gi for høy andel falske varsler. Samtidig kan systemer som er dårlig rigget gjøre at de underestimerer tsunamifaren og dermed ikke varsler reelle hendelser.

Tar hensyn til denne usikkerheten

Håndteringen av risikoen for både falske varsler og underestimering av tsunamifare i varslingssystemer må bestemmes politisk. Samtidig må beslutningstagere ha riktig informasjon om usikkerheten. PTF metoden tar hensyn til denne usikkerheten, og likner på den måten moderne metoder for værvarsling, ved at den samtidig simulerer utfallet av mange alternative jordskjelv og påfølgende tsunamier.

Prinsippet bak metoden er vist i figuren under. Ved å benytte varsler basert på bare en liten del av usikkerheten får vi færre falske varsler. Samtidig øker dette sannsynligheten for at varslingssystemet går glipp av og dermed ikke varsler reelle tsunamihendelser. Om det tas hensyn til et stort usikkerhetsintervall elimineres sannsynligheten for at systemet går glipp av viktige hendelser, mens antallet falske varsler går opp.

Antakelig ligger den optimale løsningen mellom disse to ytterpunktene, men hvor denne terskelen bør ligge må tas av ansvarlige beslutningstagere. PTF-metoden gir det nødvendige grunnlaget for å knytte slike avveginger til forholdet mellom antallet riktige varsler, falske varsler, og hendelser der systemet underestimerer og ikke gir varsler.

Partnere: 1) Istituto Nazionale di Geofisica e Vulcanologia, Le Grazie, 2) Italy, Department of Physics “Ettore Pancini”, University of Naples, Naples, Italy, 3) German Research Centre for Geosciences (GFZ), Potsdam, Germany, 4) Norwegian Geotechnical Institute (NGI), Oslo, Norway, 5) Grupo EDANYA, Universidad de Málaga, Málaga, Spain.


The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society, and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the markets Offshore energy; Building, construction and transportation; Natural hazards, and Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim, and daughter companies in Houston, Texas, USA, and Perth, Western Australia. NGI was established in 1953.