Den nye puls Doppler-radaren måler hastigheten på skredet ved hjelp av frekvensskift. Fenomenet med frekvensskift i lyd fra et objekt i bevegelse ble først beskrevet av den østerrikske fysikeren Christian Doppler. En bil med sirener som kommer mot deg i stor hastighet er et typisk eksempel på dette. Idet bilen passerer deg vil sirenelyden endre toneleie og høres som en mørkere tone. Den nye radaren vil gi NGI mer informasjon som vil gjøre det lettere å overvåke og forske på snøskred.

Radaren er på utlån fra samarbeidspartner Bundesforschung- und Ausbildungszentrum für Wald (BFW) i Østerrike.

– Frem til nå har NGI disponert en Doppler-radar som ble fraktet inn i skredområdet og manuelt skrudd på ved hjelp av en PC. Den gamle radaren registrerte i praksis kun skred som var utløst av oss. Dette var fordi det ikke var mulig å la den stå på utenom spesifiserte målekampanjer, sier seniorspesialist på snø- og steinskred Peter Gauer.

Den nye radaren er operativ hele døgnet gjennom hele vinteren og vil derfor også registrere skred som er naturlig utløst.

Den nye puls Doppler-radaren ble brukt i forbindelse med det vellykkede forsøket utført 11. april 2021.

Utviklet og testet i Østerrike

Radaren er utviklet, bygget og testet i Østerrike. Den vil registrere hastigheter på skred i forskjellige punkter langs skredbanen.

Med den nye radaren håper vi på flere og bedre hastighetsmålinger.Disse vil blant annet være viktige for utvikling og validering av numeriske skredmodeller. Sett fra et HMS-perspektiv så slipper vi også å ferdes i utsatt terreng for å få målinger, sier Gauer.

Ny værstasjon og skanner for snødybde

I tillegg til den nye radaren er det kjøpt inn en kompakt værstasjon og LIA laserskanner. Laserskanneren måler vekst i snøhøyde fra snøfall eller vindtransportert snø. Skanneren kan også benyttes for å analysere bruddhøyden i løsneområdet etter skred.

Skanneren er montert på Wyssen snøskredtårnet ovenfor løsneområdet for skred i Ryggfonn. Instrumentene vil gi bedre oversikt over værparametere i løsneområdet og eksempelvis kunne måle det faktiske volum av utløst snø.

– Dette vil gjøre det lettere å velge gode tidspunkter for gjennomføring av målekampanjer. En ny værstasjon i nærheten av instrumenthytten i Grasdalen gir ytterligere måledata. Værstasjonene vil også bidra til å bedre forstå innflytelsen av vær og snøegenskaper på skredaktivitet og skreddynamikk, sier Gauer.

Forskning for fremtiden

Bakgrunnen for målekampanjer i Ryggfonn er utvikling av bedre verktøy til faresonekartlegging, som er en viktig del av grunnlaget for vurdering av hvor man kan etablere bebyggelse og infrastruktur som ligger trygt for skred. Derfor er det viktig å ha mest mulig informasjon om skredfenomenene for å kunne vurdere hva som kan skje i planlagte utbyggingsområder.

– Før det siste eksperimentet 11. april ble det registrert noen få mindre naturlige skred med den nye Doppler-radaren. Alle dataene, fra eksperimentet og naturlig utløste skred, vil nå bli evaluert gjennom sommeren. Det er viktig at vi får flere målinger av forskjellige snøforhold og mange nok repetisjoner til å kunne generalisere resultatene, forteller Gauer.

Deler av denne forskningen støttes økonomisk av Olje- og energidepartementet gjennom prosjekttilskuddet “FoU snøskred 2020-2023” til NGI, administrert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).


The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society, and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the markets Offshore energy; Building, construction and transportation; Natural hazards, and Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim, and daughter companies in Houston, Texas, USA, and Perth, Western Australia. NGI was established in 1953.