Kildesortert matavfall fra husholdning og næring kommer til biogassanleggene i plastposer og plastemballering. Selv om forbehandling fjerner det meste av plasten, følger det likevel med rester inn i biogassanlegget Den Magiske Fabrikken i Vestfold, og dermed også ut i biogjødselen. Målet med forskningsprosjektet er å utvikle metoder som kan fjerne plasten fra avfallet og gjøre det mulig å resirkulere verdifulle bioressurser i sin helhet.

– Selv om presseteknologien som brukes foreløpig ser ut til å være lovende, har man ikke klart å løse utfordringen med at det blir igjen en stor mengde plast i den faste "fiberfraksjonen", som i hovedsak består av større partikler som organisk fiber, iblandet synlig plast, forklarer NGIs prosjektleder, Heidi Knutsen.

SINTEF tester rensemetoder

SINTEF Industri er nå i gang med å teste ut mer avanserte metoder for å separere partikler, muligens i kombinasjon med vermikompostering eller insektdyrking før separasjon.

Prosjektet skal også undersøke om plasten som separeres kan gjenvinnes ved hjelp av pyrolyse, der plast- og fiberblandingen blir omdannet til syngass og biokull.

NGI verifiserer renseteknologien

Inntil nylig fantes det ikke metoder for å analysere plast i faste prøver og grumsete vannprøver med høyt innhold av annet organisk materiale. NGI utviklet i fjor metoder for å analysere plast i biogjødsel og fiberfraksjon.

– Vi testet ut metodene, og resultatet er en lovende analysemetode for plast i flytende biogjødsel og fiberfraksjon, sier Knutsen.

NGIs metoder blir nå tilpasset og brukt for å analysere prøver fra prosjektet og verifisere effekten av renseteknologien.

Tett samarbeid mellom industri, landbruk og forskning

Regionalt forskningsfond Vestfold og Telemark trekker i begrunnelsen fram hvordan prosjektet kan bidra til grønn verdiskaping, svakere miljøavtrykk og bedre sirkulærøkonomi.

– Markedet etterspør i stadig sterkere grad fornybare alternativer til mineralgjødsel og torv. Reklima jobber intenst med å utvikle biogjødsel fra å være et problem til å bli et kvalitetsprodukt. I prosjektet kan vi vise til tett samarbeid mellom industri og landbruk for å forske og utvikle dyrkningsprosesser basert på biogjødsel, sier Knutsen.

Prosjektet vil ta i bruk avansert teknologi for å lage blant annet flytende gjødsel til dryppvanning, som er mye brukt i veksthus, og til fremstilling av biokull. Biokull kan blant annet brukes til jordforbedring, tilsetning i plantejord, fôrinnsats og i flere typer rense- og stabiliseringsprosesser.

I tillegg til NGI og SINTEF Industri har Reklima med Greve biogass AS, Skjærgaarden gartneri AS, Arne Olav Steinsholt og Lindum AS i prosjektet.

– Ingen andre biogassanlegg kan vise til et så tett samarbeid mellom industri og landbruk, spesielt FoU-aktivitet knyttet til nye dyrkningsprosesser basert på biogjødsel, sier Knutsen.


The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society, and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the markets Offshore energy; Building, construction and transportation; Natural hazards, and Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim, and daughter companies in Houston, Texas, USA, and Perth, Western Australia. NGI was established in 1953.