FNs femte miljøforsamling ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Da møtene i Nairobi ble avsluttet 2. mars, hadde de 193 medlemslandene blitt enige om å forplikte seg til nye regler for bruk og produksjon av plast og at FN oppretter et internasjonalt forskningspanel for tiltak mot kjemikalier, avfall og forurensing.

Unison enighet

Norske forskere har vært aktive for å få til det internasjonale forskningspanelet rettet mot kjemisk forurensning. Før møtet i FNs miljøforsamling, UNEA, startet 28. februar, sendte forskere ansatt ved 27 norske universiteter og forskningsinstitutt et opprop til Eide om hvorfor et slikt panel er viktig.

Arp er én av initiativtakerne til det norske oppropet, som globalt er signert av mer enn 2000 forskere.

– Det har vært spennende å følge utviklingen på UNEA-møtet, og jeg er faktisk litt overrasket over at avgjørelsen om å opprette et det gikk så greit gjennom. Hadde ett av de 193 medlemslandene i UNEA stemt mot, hadde det ikke vært mulig å gå videre med å få på plass et slikt ekspertpanel, sier Hans Peter Arp.

Hans Peter Arp.

Mål: Bli enige om problemløsning

De neste to årene skal UNEA bruke til å konkretisere hvordan et slikt internasjonalt panel bør utformes og mandat. I det internasjonale oppropet er det foreslått at klima- og forurensningspanelet bør få et lignende mandat som FNs klimapanel (IPCC) og FNs biomangfold panel (IPBES).

– Forurensning knyttet til plast og kjemikalier er globale problemer, siden forurensing ikke respekterer landsgrenser. Derfor må vi sammen bli enige om en helhetlig strategi for å løse problemet. Mitt håp er at det vitenskapelige miljøet i det internasjonale panelet som nå opprettes kan bli enige om hvordan vi best kan takle plast og forurensning fra et globalt perspektiv, sier Arp.

Tett kobling til klima- og biodiversitetskrisene

Når det etter hvert kommer på plass et internasjonalt ekspertpanel for tiltak mot kjemikalier, avfall og forurensning, vil det være en tett kobling opp mot de utfordringene som IPCC og IPBES jobber med.

– Olje er utgangspunktet for mye av kjemikaliene og plasten vi produserer, og derfor også avfallet fra plast og kjemisk forurensning. Forurensing er én av de største truslene mot biomangfold. Og klimautfordringer, som tørke, fører til at konsentrasjon av miljøgifter øker i elver og innsjøer, sier Arp.

Han tror et internasjonalt panel mot kjemisk forurensning vil være viktig også som en formidlingsplattform for å få økt oppmerksomhet om utfordringer og løsninger.

Plastavtalen – et vendepunkt

Om den andre positive nyheten fra UNEA-møtet, en global og juridiske bindene avtale for å stanse plastforsøplingen i verden, sier Arp:

– At medlemslandene er blitt enige om en avtale der verdens land forplikter seg til regler for bruk og produksjon av plast, med mål om å stanse plastforsøpling, er en kjempesuksess.

Arp legger særlig vekt på at landene er blitt enige om å se på hele livsløpet av plast – fra hvordan plasten blir produsert til avfallsbehandling og gjenvinning.

– At verdens land er blitt enige om å se på hele livssyklusen til plastforurensning, er svært viktig. Så langt har ikke de politiske grepene som er blitt tatt, bidratt til virkelig å redusere utslippene av plast. Denne avtalen kan danne utgangspunkt for nye regler og rammeverk som kan gjøre en forskjell, sier Arp.

I en Science-artikkel publisert i fjor sommer advarte Arp og forskerkollgaer i Sverige og Tyskland om at vi nærmer oss tippepunktet for global plastforsøpling og at det er behov for drastiske, politiske grep globalt for å hindre uopprettelige miljøskader.

– De avgjørelsene som UNEAs medlemsland fattet i Nairobi, er et viktig vendepunkt. Det er imidlertid mye jobb som gjenstår. Skal vi nå de målsetningene som medlemslandene har bestemt, fordrer det at alle landene følger opp og leverer, sier Arp.


The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society, and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the markets Offshore energy; Building, construction and transportation; Natural hazards, and Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim, and daughter companies in Houston, Texas, USA, and Perth, Western Australia. NGI was established in 1953.