Grunnlaget for skredfarevurderingene

Ved økt skredfare sendes et varsel til en rekke kontaktpersoner i kommunene som deltar i det interkommunale samarbeidet, pluss fylkesberedskapssjefene i Nordland, Troms og Finnmark og politimyndigheter.

NGIs rolle er å gi skredfaglige råd til politi og lokale myndigheter. Bare politiet har myndighet til å bestemme hvordan en situasjon skal håndteres. Politiet har ansvar for evakuering, mens NGI bidrar med råd.

Som grunnlag for skredfarevurderingene innhentes data fra en lang rekke verktøy og målestasjoner. Viktige nettportaler som brukes flittig er regObs, der alle betalte og friville observatører legger inn sine data, og xGeo, som omfatter alle hydrologiske og meteorologiske målestasjoner i Norge.

God lokalkunnskap er minst like viktig som oppdatert oversikt over nedbør, værmeldinger og snøforhold.

– Vårt nettverk av kontaktpersoner er helt uvurderlig. Vi får inn meldinger om detaljerte forhold fra lokalkjente folk. Vi ringer brøytebilsjåførene når det er noe vi lurer på, og de ringer oss. Noen av dem har overtatt jobben etter faren, så de vet hvordan snøforholdene har vært i generasjoner, forteller Kjetil.

For å illustrere nettverkets betydning, tar han fram loggboka der eposter og telefoner noteres fortløpende.

Kjetil Brattlien er på vakt hver tredje uke i sesongen. Når det oppstår en skredfarlig situasjon, blir i tillegg minst en av de andre i faggruppa hentet inn.  Da blir det sendt ut skredvarsler hver dag.

– Det er klart jeg er sliten etter en lang dag med høy intensitet, men det er givende arbeid. I begynnelsen av april varte uværet i ei uke sammenhengende. Først var det skikkelig vintervær med nordavind og masse nysnø og mange skred. Så fikk vi mildvær med sprutregn og skred. Da må vi bare stå han av!

Farevurdering minutt for minutt

Kjetil Brattlien har ansvar for varslingen mandag 3. april 2017.

Kl. 08.30:
Vakthavende på Vervarslinga for Nord-Norge ringer, forteller at en varmfront er på vei inn og at det er varslet mye nedbør. Noen prognoser viser at det kan komme 70 millimeter nedbør neste 24 timer og at det blir regn høyt til fjells. 

Jeg ringer og rådfører meg med en kollega, som nå er pensjonist. Han har jobbet med varsling siden 70-tallet og håndtert mange situasjoner i det aktuelle området.

Jeg ringer til vår observatør i Oldervik i Tromsø kommune. 

Jeg ringer NVEs vakttelefon og informerer dem om økende skredfare.

Kl. 10.40:
Vi sender ut snøskredvarsel med faregrad 4. Her tar vi med en vurdering av skredfaren og innkomne observasjoner. Vi skriver om værutviklingen og anbefalte tiltak:  ”NGI anbefaler at situasjonen følges nøye opp. Ved store skred med lange utløp kan evakuering av bebyggelse være nødvendig.”

Vi ringer brannvakta i Tromsø og informerer om situasjonen.

Vi vurderer situasjonen nærmere. Jeg ringer først beredskapskoordinatoren i Tromsø. Så ringer jeg observatøren i Tamokdalen, ordføreren i Gryllefjord på Senja, en brøytebilsjåfør på Senja, en av observatørene i Lofoten og en av observatørene på Senja.

Jeg blir enig med vår mann i Tromsø kommune om at jeg skal ringe politiet. Så blir jeg oppringt av observatøren i Tamokdalen, som forteller at det har gått et 800 m bredt skred for 1 time siden. Det har størrelse 5, som betyr meget stort.

Vi bruker kartgrunnlaget og studerer bebyggelsen i Tamokdalen. Sammen med observatøren sjekker jeg skredhistorikken hus for hus, og vi gransker terrenget og vurderer hvor farlig det er. Dette er en mildværsituasjon, og da kan all bebyggelse være utsatt, uansett vindretning. Det gjør at det er vanskelig å avgrense problemområdet geografisk. 

Kl. 14.00:
Jeg ser at det meldes “mye vær” på Senja. Jeg ringer og diskuterer forholdene med fem lokale observatører.

Kl. 14.45:
Telefonkonferanse med politiet i Tromsø, vi avtaler hva vi skal gjøre videre. Fortsatt er det noen uavklarte forhold, spesielt i Tamokdalen er vi usikre på hvor trygt det er.

Jeg snakker igjen med flere observatører på Senja. Jeg går gjennom hvert av de forhåndsdefinerte varslingsområdene. På Senja lager vi varsler for syv bygder. Alle er forskjellige, med ulike typer skredbaner og plassering av hus i terrenget, så alle må vurderes individuelt. 

Slik fortsetter det utover ettermiddag og tidlig kveld. Vi sjekker blant annet hvordan det er med bebyggelsen i Målselv og andre steder.

Jeg følger også med på situasjonen på veiene. Hvis en vei blir stengt, kan det være problematisk å evakuere beboerne.

Fram til kl 17.30 holder jeg på med situasjonen kontinuerlig. Noen engstelige beboere tar kontakt. Da er det viktig å bevare roen og bruke tid på samtalen.

Ved 19-tiden er jeg ferdig og kan dra hjem.