Nedbør og uvær over lengre tid

I varsel fra NGI til Mesta den 26. desember ble det meldt om høy sannsynlighet for at skred kunne treffe veien, med fokksnø som største problem. Det refereres til telefonsamtale med brøytemannskapene, om at ingen har vært i Grasdalen siden julaften på grunn av uværet. Fra brøytebil ble det meldt om ekstremt store snømengder ved Grotli på ettermiddagen samme dag, nærmere bestemt 10-15 cm nysnø i timen.

– Faren for skred økte kraftig etter at det hadde kommet mye nedbør og vært mye uvær over lengre tid, minnes vedlikeholdsleder i Mesta, Vidar Sanden.

I Grasdalen på Strynefjellet er det et utsatt veiparti mellom to tunneler. Når skredfaren øker, blir veien stengt av hensyn til brøytemannskapenes og bilistenes sikkerhet.

Til tross for høy faregrad, gikk det ikke noe skred på andre juledag, muligens fordi temperaturen stabiliserte seg. Behovet for å gjenåpne veien gjorde at brøytemannskapene valgte å sprenge ned snøfonner på begge sider av dalen.

– Til sammen har vi skutt åtte salver den siste vinteren, i samråd med snøskredvarslerne i NGI, sier Vidar Sanden.

Han forteller at vinteren 2016-17 var helt spesiell. Oppå selve fjellet var det ekstremt lite snø. Men i periodene med snøvær kom det til gjengjeld enorme mengder. Innimellom var det mildværsperioder med regn  – helt opp i 1200 – 1300 m o h, så det nesten ble snøbart.

Totalt gjennom vinteren ble det utført færre brøytekilometer enn normalt. Veien var også mindre stengt enn i en ”normal” vinter.

– Halve februar og halve mars hadde vi nesten ingen aktivitet på fjellovergangen. Men så ble det ganske mye snøbrøyting i siste halvdel av mars og i april, forteller Sanden.

Den daglige snøskredvarslingen fra NGI har stor betydning for Mesta.

– Det er helt avgjørende for våre folk, og for sikkerheten, å ha et system som gir oss indikasjoner på hva vi kan møte når vi kommer opp i fjellet.  At vi stengte veien i romjula er et godt eksempel på at slike sikringstiltak er helt nødvendig selv om det i ettertid viste seg at veien ikke ble truffet av skred.
 

Strynefjellet precip avvik dir

Figuren viser avvik fra varslet nedbør delt opp etter vindretning. Generelt er varslet nedbør større enn observert og avvik er størst med vind fra vest.