Ekstremvinteren 1997

Han husker godt hvordan det hele begynte. Vinteren 1997 var han assisterende kommunaldirektør i teknisk avdeling i kommunen. Snøforholdene var ekstreme. Det ble satt flere rekorder. Så sent som 29. april var snødybden 240 cm ved Vervarslinga i Tromsø. Den samme vinteren tok et stort snøskred med seg et hus og skadet et annet på Breivikeidet i Tromsø kommune. Et eldre ektepar omkom, mens barnefamilien i huset som ble knust tilfeldigvis ikke var hjemme.

Helikopterevakuering

30. mars 2017 ble beboerne på Breivikeidet evakuert inn til Tromsø by. Beslutningen om evakuering ble tatt av politiet etter råd fra NGI. Kommunen har stukket ut en snøskutertrasé for slike situasjoner, siden veien til Breivikeidet blir stengt når skredfaren er høy. Men traséen går over elveisen. Siden den ikke var trygg, ble det denne gang rekvirert helikopter for å hente ut beboerne.

Mildvær gjorde situasjonen utrygg, slik at beboerne først kunne flytte tilbake seks dager senere. Daglig var det rådslagninger, og Elvevold holdt de evakuerte løpende orientert.

– Etter 20 års faglig samarbeid med NGI vet vi at det alltid er vanskelig å gi råd til politiet om å iverksette evakuering. Men enda vanskeligere er det å ta beslutning om å avblåse skredfaren og oppheve evakueringen. Da opplever jeg at vanskelighetsgraden dobles. Så både politiet og jeg hadde en ekstra tett dialog med NGI i fasen før evakueringen blir opphevet, forteller Arnulf M Elvevold.

Noe måtte gjøres

– Etter den ekstreme snøvinteren 1997 var det helt klart at noe måtte gjøres. Vi måtte rett og slett finne fram til en ordning som kunne hjelpe oss gjennom slike vanskelige snøvintre. Derfor startet vi drøftinger med snøskredekspertene i NGI og med Vervarslinga.

Det ble opprettet et faglig samarbeid mellom NGI og Vervarslinga for Nord-Norge. De første årene ble brukt til å finne fram til en passende organisasjonsmodell, hvilke områder som skulle omfattes og hvilke kriterier som skulle legges til grunn for varslingen. Etter et par år tok fylkesberedskapssjefen i Troms kontakt, og modellen ble skalert opp til å omfatte en rekke kommuner i Troms – to år senere også i Finnmark og Nordland.

De siste årene har 16 kommuner vært med i ordningen. Alle har definerte områder der bebyggelse kan bli utsatt for skred, og der NGI følger med på forholdene. Lokale observatører bidrar med snødybde-målinger. NGI tar kontakt med det aktuelle politidistriktet og med Nordnorsk skredovervåking, ved Elvevold, når farenivået tilsier at situasjonen må holdes under oppsikt.

Vær- og snøforholdene har variert voldsomt fra vinter til vinter. 

– Det er ikke hver vinter at det er nødvendig å evakuere folk. Det går i rykk og napp, med voldsomme variasjoner. Om det kommer en eller to snøfattige vintre, beviser det ingenting. Faren er at man da slapper av og tenker at snøskred ikke er noe problem. Men det finnes fortsatt mye eldre bebyggelse som står skredutsatt til, og som ikke ville ha blitt tillatt bygd etter dagens bestemmelser. Derfor mener jeg det har stor samfunnsverdi at kommunene har gått sammen om snøskredberedskap og denne varslingstjenesten, sier Elvevold, som 1. juli i år gikk av med pensjon.
 

Varslingsomraader og vaerstasjoner Nord Norge kart blue

Oversikt over varslingsområder og værstasjoner i Nord-Norge