Med hensyn til snøskred var vinteren snill. De største mengdene snø utover normalen kom på Østlandet i områder med lite skredutsatt terreng. Dermed ble det ingen snøskred til tross for store mengder snø, kanskje bortsett fra et lite våtsnøskred som stengte en vei i Eidsvoll kommune 25. mars. Minst snø i forhold til normalen ble observert i mars i store deler av landet, bortsett fra Østlandet.

Snøsituasjonen i Norge vinteren 2017/2018 måned for måned

 

Snøskredvarslingen startet 01. desember og det var generelt over gjennomsnittlig med snø i våre varslingsområder. Unntaket var Storheia og Skjomen hvor det nesten ikke ble registrert snø før jul. Etter at det etablerte seg et tynt snødekke i Nord-Norge i begynnelse av vinteren, stoppet nedbøren helt opp. Den nedbørfattige perioden i nord begynte allerede i februar. I begynnelsen av mars var det under 70 % av normal snømengde fra Trondheimsfjorden og til Øst-Finnmark. Kun enkelte steder ved kysten av Nordland hadde mer snø enn normalt. I påsken kom det en del nysnø, spesielt i Lofoten og kystnære områder. Men store deler av snømengdene forsvant igjen i løpet av noen svært varme dager i slutten av april.

Strynefjellet

Snødekket på Strynefjellet etablerte seg tidlig og varslingen startet 01.12. med ca. 110 cm snø i dalen ved Fonnbu. Nye rekorder ble ikke observert denne vinteren og den maksimale snøhøyden på 220 cm ble observert etter et kraftig snøfall i julen. I Grasdalen er det installert et automatisk skredregistreringssystem som driftes av Statens Vegvesen, Wyssen AS og NGI. Systemet har registrert svært få hendelser denne vinteren. Det er også lite trolig at det har gått flere skred som systemet ikke har fanget opp. Totalt ble det registrert 17 skredhendelser i varslingsområdet denne vinteren, de fleste rundt juletider, da de største nedbørmengdene ble observert. Veien var stengt da det gikk et ca. 30 m bredt skred over veien mellom 22. – 23. desember. Også den 25.12. ble et skred observert som nådde frem til veien. I denne perioden var det mye vær i varslingsområdet, skredfaren ble vurdert til faregrad 4- stor to dager og veien var stengt i lengre perioder. I desember ble det også gjennomført tre sprenginger i Sætreskarsfjellet uten at dette førte til større skred.

Etter uværet i julen ble det roligere vær i Grasdalen. Skredfaren kom riktignok opp i faregrad 3 – betydelig enkelte dager, men det ble ikke observert skred i nærheten av veien resten av sesongen. En ny sprenging den 18.03. førte kun til et mindre skred som stoppet i kjeglene overfor veien.

 
Storheia

Vest for Trondheim ved Storheia vindpark på Fosen ser man ikke på snøskred som det største problemet i terrenget. Men det finnes skrenter og mindre fjellsider som kan gi opphav til snøskred. I tillegg er området vindutsatt og det inntreffer ofte intense snøfall som kan føre til 1 meter nysnø på kort tid. Da varslingen startet i desember 2017 lå det bare 30 cm snø i området, og det kom rikelig med påfyll frem mot juleferien, slik at faregraden økte til 3 – betydelig enkelte dager før jul. Det meste av sesongen var snøen stabil, og det kom lite pålasting fra nedbør eller vind. Sent i mars hadde snødekket økt til over en meter tykkelse og det ble varslet 60 cm nysnø med kraftig vind fra vest. Skredfaren ble vurdert til å øke til faregrad 4 – stor. Observasjonene dagen etter viste at det kom kun 35 mm nedbør. Det bygde seg opp store snøfonner over veien, men ingen skred ble utløst. Resten av sesongen var preget av vind, enkelte dager med nysnø og etter hvert også regn på snø. Vinteren 2016/2017 var det nesten ikke snø i området. Vinteren 2017/2018 var området snødekket i hele perioden fra november til april. Dette viser hvor store forskjeller det er fra år til år, spesielt i kystnære områder hvor kun få grader forskjell i lufttemperaturen avgjør om nedbøren kommer som regn eller snø.

 
Skjomen

Statnetts anlegg i Skjomen ligger i et område med omtrent 1000 mm nedbør årlig. Litt over halvparten av dette kommer vanligvis i løpet av skredvarslingssesongen. Vinteren 2017/2018 var derimot en ekstrem nedbørfattig vinter. Fra 01.12.2017 til 24.04.2018 ble det bare registrert 100 mm nedbør i området. Dette førte til faregrad 1 – liten store deler av vinteren. Ved vindøkning og varslet nedbør, gikk skredfaregraden fort opp til 2 – moderat enkelte dager. Temperaturen var i tillegg svært lav i lange perioder med -20 oC på det laveste. Slike vintre med lite snø og lange, kalde perioder fører ofte til at snøen som ligger på bakken utvikler svake lag over tid. Det første ordentlige snøfallet ved påske førte derfor til en rask økning i skredfaren til faregrad 3 – betydelig. Enkelte naturlig utløste skred ble observert i området, men ikke i fjellsiden over anlegget. Anlegget ligger i god avstand til fjellsiden, og det må store skred til for å nå frem mot anlegget. Derfor ble sannsynligheten for at et skred nådde frem til anlegget estimert til å være "lav" hele vinteren.

 
Nordnorsk skredovervåkning

Vinteren i Nord-Norge var skuffende for mange skientusiaster, med lite snø og streng kulde over lange perioder. I alle vintermåneder kom det mindre nedbør enn vanlig, unntatt i mars. I februar ligger normalen på 87 mm, men det ble kun registrert 1,2 mm. Mens alle ventet på mer snø, endret snødekket seg etter hvert til et sammenhengende svakt lag. Observatører i Nord-Norge rapporterte om lite snø, setningslyder og kantkortnet snø over store områder. Snødekket ble delvis beskrevet som stabilt og "råttent". Skredvarslerne vet da at det kan bli store utfordringer ved neste store snøfall. 

Dette snøfallet kom i påsken. Flere polar lavtrykk med nordvestlig vind og intense byger dominerte været over flere dager. Usikre prognoser om hvor mye og hvor nedbøren ville komme førte til stor usikkerhet i varslingen. I løpet av påsken ble det observert mange naturlige utløste skred. Statens Vegvesen sprengte ned mange skred lang veiene. Etter hvert ble mange veier stengt pga. uvær og skred. Utsatt bebyggelse ble fortløpende vurdert for skredfare fra Lofoten til Hammerfest. Når situasjonen tilspisset seg ble boliger i Langfjordbotn, Honningsvåg og Oldervik evakuert. Felles for skredene i denne perioden var at de ikke ble like store som forventet. Dermed gikk skredene heller ikke veldig langt ut fra fjellsidene og bebyggelsen ble ikke truffet denne gangen. I påskedagene var dette en krevende situasjon med reduserte ressurser og med mange områder som måtte følges opp samtidig. Etter påsken roet situasjonen seg raskt. Enkelte store våte snøskred ble fortsatt observert, men ingen gikk i nærheten av bebyggelsen.

 
Sunnmøre

Veiene i Sunnmøre ble lite påvirket av skred vinteren 2017/2018. I flere situasjoner tilsa værvarslene og snøsituasjonen at det kunne oppstå fare for skred mot veiene. Snøskredvarslene utarbeides først etter en henvendelse fra Statens vegvesen på Sunnmøre til NGI, og denne vinteren kom det 9 henvendelser som førte til utarbeidelse av varsler. Den samme situasjonen som førte til at Strynefjellet stengte rundt juletider, førte også til skredfare 4 – stor i Sunnmøre og flere veier ble stengt pga. skredfare. Men ingen skred ble observert som kom helt frem til veiene.

Etter dette uværet førte flere mildværsinnslag til at skredfaren økte i lavereliggende områder med fare for våte snøskred og sørpeskred. Men nedbørmengdene var ikke store nok til at det oppsto stor skredfare. NGI og Statens vegvesen innførte denne vinteren en "fredagsbrief" der vaktsjefen fra Vegvesenet tar en prat med skredvarslerne om uken som kommer og om det er nødvendig med ekstra oppfølging i helgen. Denne ukentlige kontakten har vist seg å være veldig nyttig og vil bli videreført neste vinter.

 
Evaluering av varslingen 2017/2018