Begynner med overordnet bilde

Klokken er 06.00 når en av NGIs skredeksperter begynner å jobbe med skredvarslingen. Vedkommende er en del av teamet som skifter på å utarbeide daglige varsler for oppdragsgivere – fra Rogaland med Lysebotn-utbyggingen i sør til Hammerfest i nord.

Prosessen som ligger bak et skredvarsel består alltid av tre faser:

- Hva er nå-situasjonen?
- Hva er prognosen?
- Hvordan vurderer vi forholdene?

Først ser de på det generelle bildet og går gjennom informasjon om nedbør, temperatur, snø og andre forhold.   Så går de inn i prognosene og ser på hva man kan forvente av værforholdene. Blir det mye eller lite nedbør? Hvordan utvikler temperaturen seg, og hvordan blir vinden?

En rekke åpne nettsider sjekkes, samt tjenester for å skaffe seg den nødvendige oversikten – både over nå-situasjon og prognosene. Og så sjekkes regObs, som er et registreringsverktøy for naturfarerelaterte observasjoner. Både betalte og friville legger inn observasjoner om snø-, vær- og skredforhold

Kartgrunnlaget utgjør et av de viktigste arbeidsverktøyene til NGIs snøskredvarslere. Basert på flere tiårs erfaring med lokale forhold har NGI utarbeidet et eget skredvarslingskart, der alle potensielle skredbaner er markert og som viser alt av meteorologiske og skredfaglige observasjoner direkte på kartet

NGI henter inn snø- og værdata fra værstasjoner som ligger i det aktuelle varslingsområdet eller i nærheten. De ser på hva som er kommet inn av bilder og manuelle observasjoner, og ved behov går de inn og sjekker lokale webkameraer.

I går, i dag, i morgen

NGIs verktøy for skredvarsling er tilpasset hvert enkelt varslingsområde og den enkelte kunden.

I systemet ligger det mye informasjon som er importert fra ulike kilder. I tillegg blir det lagt inn manuelle observasjoner.

Når skredekspertene jobber med varslingen, har de alltid et blikk på hvilke vurderinger som ble gjort dagen før – og utviklingen siste døgn. De kommenterer og påpeker mulige avvik. Videre blir alle nye prognoser lagt inn.

Når de har gått gjennom all informasjon, oppsummerer de og gjør sine vurderinger, som skrives inn. Da må de ha et blikk på både det som har vært, det som er - og det som skal komme. Skredfaregrad fylles inn, hva som er største skredproblem og om det er lav, middels eller høy treffsannsynlighet neste 24 timer.

Når de er ferdig med varselet, går det til en kollega som kontrollerer vurderinger og formuleringer. Først da kan varselet sendes til kunden.

Det endelige varselet som går til oppdragsgiveren er en kombinasjon av symboler (se siste side i rapporten) og tekst, bestående av beskrivelser og vurderinger. Dette skjer oftest innen kl 09.00. Varselet gjelder for de neste 24 timene.

Denne aktuelle dagen i april, er konklusjonen for Strynefjellsveien:  ”Skredfaren vurderes til faregrad 2 – moderat, og det er lav sannsynlighet for at eventuelle skred vil nå ned til veien”.