Store og tragiske snøskredhendelser på slutten av 1960- og begynnelsen av 70-tallet førte til stor offentlig oppmerksomhet på behovet for bedring av kunnskapen om snøskred, inkludert beredskap, varsling og sikringsmetoder. Ulykkesskredet på Rise ved Sæbø i Ørsta 13 februar 1968, Molaupenskredet 9. januar 1970 og snøskredet mot Maurangeranleggene 24. november 1971 er eksempler på slike.  Dette var en av årsakene til at det ble bestemt å avsette offentlige midler til snøskredforskning.

Ulykkesskredet paa Rise ved Saeboe i OErsta 1968 02 19 500 275

Ulykkesskredet på Rise ved Sæbø i Ørsta, 19. februar 1968. Flere dager med kraftig snøfall og vind fra nordvest førte til uvanlig store snømengder oppe i fjellet, på nordsida av dalen. Den lille grenda lå helt i utkanten av skredet, men skadene ble svært store. Fire av fem bruk ble ødelagt, 13 mennesker ble liggende under snømassene, og tre av disse omkom. Dei fleste dyra på gårdene ble drept. Skredet var med på å belyse behov for organisert snøskredforsking.

En Stortingsmelding i 1972 bestemte at forskning knyttet til snøskred skulle legges til NGI. Siden den gang har NGI drevet forskning, kompetansebygging, rådgivning og assistanse knyttet til snøskred for myndigheter og andre oppdragsgivere. For informasjon om pågående forskningsaktiviteter, se NGI snøskredforskning.

NGI etablerte allerede i 1973 en forskningsstasjon for snøskred, Fonnbu, på Strynefjellet. Her har sammenhengen mellom vær- og snødekkeutvikling har vært et sentralt forskningsfelt. Den opprinnelige forskningsstasjonen brant ned til grunnen i februar 2005. Det ble straks bestemt at stasjonen skulle bygges opp igjen. Arbeidene startet våren 2005 etter at snøen hadde smeltet, og det nye bygget stod ferdig til innvielse allerede i august 2006.

Fullskala forsøk med snøskred i Ryggfonn, i nærheten av Fonnbu, en skredbane med over 1000 meters høydeforskjell, er et annet pilotprosjekt. Her kan snøskred utløses ved detonering av sprengstoff. Skredbevegelse, hastighet og trykkvirkninger måles og analyseres for utvikling av sikrere metoder for dimensjonering av sikringstiltak mot snøskred. Ryggfonn er en av to slike fullskala snøskredbaner i verden. Gjennom årene er Ryggfonn modernisert betydelig blant annet med detonasjonsutstyr, instrumenterte kraft- og hastighetsmålere i skredbanen, og med en 15 meter høy fangvoll nederst i skredbanen.

Tidligere hadde bebyggelse og veger utsatt for snøskred mest oppmerksomhet. Plan- og bygningsloven (PBL) har klare krav til sikkerhet mot skred. Statistikken viser at det har vært få omkomne som følge av snøskred mot bebyggelse og veg de siste ti-årene. Bratt friluftsliv og kjøring med scooter utgjør nå den største gruppen av omkomne i snøskred. Se ulykkesstatistikk på NGIs snoskred.no.