Bildet over viser utraste hus etter kvikkleireskredet i Kattmarka ved Namsos 13. mars 2009. Skredet ble forårsaket av sprengningsarbeider ifm. bygging av vegen helt til høyre i bildet (mirakuløst nok omkom ingen i denne hendelsen). 

Kvikkleire skiller seg fra annen leire ved at leiren opprinnelig er avsatt under havnivå, og at saltet fra sjøvannet over tid er vasket ut fra leiren etter landhevingen fra siste istid. Dette gir leiren en korthusstruktur som gjør at den blir nærmest flytende når den overbelastes.

 

 

Kvikkleireskred utvikler seg derfor meget raskt og ofte over store områder, selv i meget slakt terreng. Det utvikler seg retrogressivt, det vil si at det starter i nedkant og går bakover i terrenget ettersom kvikkleiren blir overbelastet når leiren nedenfor er rast ut. Skredmassene flyter nedover langs terrenget.

Leirpartikler er de mest finkornige sedimenter. I alle områder med marine sedimenter kan det forekomme kvikkleire. Kvikkleireskred skiller seg fra vanlige leirskred ved at kvikkleira blir tyntflytende om den overbelastes eller forstyrres, og kvikkleireskred utvikler seg dermed raskt, kan bli svært store og potensielt ha svært alvorlige konsekvenser. Gjennom årene har det skjedd mange store kvikkleireskred i Norge, mange av dem med tragiske konsekvenser med tap av mange menneskeliv og store materielle verdier. Lovverket stiller derfor ekstra strenge krav ved utbygging i områder med marine sedimenter.

Skred i loesmasser Troegstad 1967

Fra kvikkleireskredet 29. oktober 1967 i Trøgstad

Kartlegging og vurdering av sikringstiltak

NGI har utarbeidet en metodikk for å identifisere, samt vurdere faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred i områder med kvikkleire. Risiko er kombinasjonen av faregrad (sannsynlighet for et skred) og konsekvensen hvis et skred inntreffer. På oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommuner har NGI kartlagt kvikkleiresoner i mange utsatte områder av Norge. Resultatene er presentert i form av kart for faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred.

I tillegg blir NGI ofte bedt om å assistere ved akutte skredhendelser i kvikkleireområder. NGI har vært med i flere kommisjoner for utredning av kvikkleireskred.

Vi utfører følgende tjenester relatert til kvikkleire:

  • Kartlegging av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred
  • Grunnundersøkelser og stabilitetsvurderinger
  • Prosjektering og vurdering av sikringstiltak
  • Bistand og rådgivning knyttet til akutte skredsituasjoner inkludert søk og akutte farevurderinger for omliggende områder i etterkant av skred
  • Kurs og formidling av kunnskap til kommunale myndigheter og andre relevante etater
  • Utredning av skredulykker og skredhendelser.

Forskning og utvikling

Gjennom mange år har NGI forsket på materialoppførselen til kvikkleire, og har spesialkompetanse på avansert numerisk modellering av stabilitet av kvikkleireskråninger og utviklingen og forløp av kvikkleireskred.

NGIs forskning og utvikling knyttet til kvikkleireskred dekker følgende emner:

  • Avanserte modeller for materialoppførsel og numerisk analyse og beregning av stabilitet i kvikkleire og dynamikken og forløpet og utløpsdistanse for kvikkleireskred
  • Kartlegging, identifisering og kvantifisering av faregrad, konsekvens og risiko i områder som potensielt er utsatt for kvikkleireskred
  • Klimaendringers påvirkning på skred i løsmasser
  • Utvikling av metoder for overvåkning, varsling og sikring mot skredfare.

NGI støtter aktivt utdanning av nye kandidater og eksperter innenfor dette fagfeltet. Som et eksempel har to av NGIs eksperter vært rådgiver for en masterstudent ved Ecole Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL) i Sveits. Studenten, Mathilde Metral, jobbet med å teste NGIs datamodell, BingClaw, for å forutsi leireskred. Les mer om dette emnet her.