Det må vises økt aktsomhet mot skredfare ved alle typer terrenginngrep, både i bratt terreng og i relativt flate leirområder. Fjellskjæringer, graving og utfylling av masser kan skape økt ustabilitet og skredfare.

Skred er altfor ofte utløst av menneskelige aktiviteter. Det er mange eksempler på dette. Det store kvikkleireskredet i Rissa i 1978 ble utløst av utfylling av masser fra en utgravd tomt på bredden av innsjøen Botnen. Skredet i Ålesund i 2008 var forårsaket av at utsprengning av en tomt hadde gitt en bratt og ustabil skråning bak en boligblokk.

Kommunene, grunneiere og utbyggere har ansvar for å påse at sikkerhet mot skred er ivaretatt. Det gjelder både ved nye inngrep og ved tilsyn, drift og vedlikehold av eksisterende anlegg som skjæringer og fyllinger, veger, kulverter, grøfter og drensrør. Dette gjelder også for små tiltak som er unntatt fra formell behandling etter plan- og bygningsloven eller andre regler. Ved utbygging i terreng der det kan være skredfare må kommunen sørge for at skredfaren utredes for å være sikker på at utbyggingen vil tilfredsstille sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift.

Se også oppslag om "Førstevurdering av jordskredfare" for informasjon hva man skal se etter ifm. tegn på jordskred.

Terrenginngrep og skredfare Atraa 730 362

 

Planlegg vannets veier

I alle skråninger med løsmasser som er brattere enn 30º, vil sterke regnskyll eller snøsmelting kunne utløse skred. Grunnen er oppbygging av vanntrykk og redusert styrke i løsmassedekket, eller at bekker og overflatevann graver og drar med seg masser nedover. Faren er størst når marka på forhånd er bløt etter langvarig regn. Feil dimensjonering og utførelse av grøfter og kulverter kan føre til at vann på avveie gir erosjon og skred.

I bratte skråninger med løsmasser må vannets veier endres minst mulig i forhold til det naturlige, og det må planlegges en trygg avledning av vannet i ekstremsituasjoner. Stikkrenner og kulverter gjennom veger og annen drenering må derfor legges i alle naturlige forsenkninger, slik at vannet ikke blir konsentrert ut i skråningen nedenfor i større mengder enn det som er naturlig.

Grøfter og kulverter må være store nok til å ta unna flomvann og materiale som følger vannet, og de må være sikret mot erosjon.Og, ikke minst, det må føres tilsyn og gjennomføres jevnlig vedlikehold for å sikre at de fungerer slik de skal. Ekstra kontroll bør gjennomføres når det er meldt store nedbørsmengder og flom og etter perioder med stor vanntransport.

Ovenstående er uttdrag fra artikkelen "Terrenginngrep og skredfare"  skrevet av NGIs Frode Sandersen og Steinar Schanche, seksjonssjef i NVE, publisert i Kommunalteknikk 1-2, 2011.