Geofysiske grunnundersøkelser omfatter en rekke metoder for å kartlegge grunnen uten å grave eller bore. Metodene baserer seg på bruk av fysiske signaler (akustiske, elektromagnetiske, gravimetriske) som sendes igjennom bakken og deretter leses av med egnede sensorer.

Cathinka og Asgeir i felt 800

Grunnens egenskaper vil avgjøre hvordan signalene beveger seg i bakken, om de reflekteres, dempes eller avbøyes. Når resultatene er prosessert og tolket kan de brukes til å avlede viktige geotekniske parametere som f.eks. dybde til berg, type løsmasser eller svakhetssoner.

Med geofysikk kan man dekke store områder på kort tid. Geoteknisk boring eller prøvetaking gir mer nøyaktig informasjon, men er begrenset til et punkt og er dyrt i sammenligning. Med en kombinasjon av de to kan boringene brukes til å kalibrere de geofysiske resultatene, og kartleggingen blir både presis, omfattende og effektiv.

Les mer om de ulike metodene:

Fjernmåling og romlig analyse

Fjernavbildningsmetoder fra terrestriske, luftbårne eller satellittbaserte plattformer brukes til å kartlegge, overvåke og måle fenomener på jordens overflate. Disse metodene kan brukes til setnings- og deformasjonsovervåking i urbane områder, kartlegging av steinskred og ingeniørgeologiske vurderinger.

NGI bruker mange ulike typer fjernmålingsdatasett kombinert med geografisk analyse og visualisering, for å gi innsikt i geotekniske og geovitenskapelige prosjekter.

NASA satelite above Earth 800