Utsatt for fjellskred

Stein- og fjellskred og mot innsjøer og sjø kan skape flodbølger. Dette representerer en av de mest alvorlige naturfarene i Norge, og i løpet av de siste 100 år har mer enn 170 personer på nordvestlandet omkommet. Skredene i Loen i 1905 og 1936 og Tafjord i 1934 er eksempler på dette. Overvåking av de ustabile fjellpartiene Åkneset og Hegguruksla i Møre og Romsdal og Lyngen i Troms er eksempler på områder som i dag overvåkes.

Kunnskap om skredmekanismer

Sentralt i NGIs arbeid med stein- og fjellskred er forståelsen av mekanismene som fører til skred. Skredekspertene har delt inn steinskredene i tre kategorier basert på størrelse. Skredets størrelse har nemlig veldig mye å si for de potensielle skadevirkningene.

Steinsprang

Steinskred med et volum under 100 kubikkmeter kalles steinsprang og forårsaker bare tilfeldige skader. Steinsprang forekommer fra alle typer fjellskråninger over 30 grader der det sitter løse stein.

Dronevideo steinsprang, Aurland 2016
 

Steinskred

Skred som omfatter mellom 100 og 10 000 kubikkmeter stein benevnes som steinskred, og disse kan forårsake store skader på bygninger eller annen infrastruktur i skredbanen. Steinskred opptrer i større fjellsider, fra 50 meters høyde og oppover, hvor det finnes svake partier.

Fjellskred

Skred på over 10 000 kubikkmeter steinmasser benevnes som fjellskred. Disse har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært to-tre katastrofer knyttet til store fjellskred og flodbølger hvert 100 år. De mest kjente katastrofene er Loen-skredene i 1905 og 1936 og i Tafjord i 1934. Skredene forårsaket flodbølger som førte til at til sammen 174 mennesker mistet livet.

Skredforskning

Mye av forskningen innen skredfaget har de siste årene konsentrert seg om å utvikle realistiske skredmodeller. Modellene kan deles inn i to grupper, stabilitetsmodeller og utløpsmodeller. Stabilitetsmodeller brukes til å beregne om en fjellskråning er sikker og kan danne utgangspunkt for planlegging av stabiliserende tiltak.

Utløpsmodeller brukes til å vurdere hvor langt et skred kan nå etter at det ble utløst, og hvor fort skredet kommer til å bevege seg. Steinsprang er den mest vanlige skredtypene som beregnes på denne måten, og hensikten er å finne et maksimalt utløp som kan sammenholdes med bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

Internasjonalt samarbeid

NGI er involvert i flere internasjonale prosjekter for å kartlegge og redusere risikoen for skred, samt kunnskapsoverføring til lokale myndigheter. Eksempel finnes i Sør- og Mellom-Amerika, der tett befolkede områder gjentatte ganger har blitt rammet av skredhendelser på grunn av ekstremnedbør og jordskjelv. NGI samarbeider med skredekspertise i Italia, Østerrike, Frankrike og Sveits.

NGI ledet i perioden 2002-2012 INTERNATIONAL CENTRE for GEOHAZARDS (ICG), et av Norges "Senter for Fremragende Forskning" (SFF). Senteret utførte forskning for å vurdere risiko, hindre og redusere skader som følge av geofarer (geohazards). I ICG samarbeidet NGI med Universitetet i Oslo (UiO), NTNU i Trondheim, NGU og NORSAR.  Senteret sto også for undervisning og veiledning av Master- og doktorgradsstudenter.