Vintrene 1994-95 og 95-96 ble Island rammet av store snøskred, som ødela bolighus, hytter og infrastruktur og tok mange menneskeliv. Spesielt skredene i Sudavik og Flateyri på Nordvest-Island fikk katastrofale følger, med henholdsvis 14 og 20 dødsofre.

Flere av skredene gikk langt utenfor de områdene som var markert på faresonekartene, så det ble tydelig at noe måtte gjøres.

Hva var utfordringen?

Fram til dette skjedde lå ansvaret for farekartlegging hos Sivilforsvaret på Island. Katastrofeskredene ble en vekker, og det var enighet om full gjennomgang av hvem som skulle ha ansvar for:

  • snøskredforskning
  • risikokartlegging
  • fysiske sikringstiltak mot snøskred
  • daglig farevurdering og snøskredvarsling.
NGI

Ledevoller i Siglufjordur på nord-Island. Skredfarevurdering og forprosjektering av voller var utført av NGI sammen med en lokal ingeniør. Disse vollene utgjør bare en liten del av sikringen som nå er bygget der.

Hva ble gjort?

Islandske myndigheter tok kontakt med NGIs snøskredekspertise etter Flateyri-skredet høsten 1995.  NGI ble deretter engasjert til å lage et forslag til hvordan myndighetene skulle organisere alt arbeid med forskning og rådgivning på snøskred. I tillegg ble eksperter fra Norge, Østerrike, Sveits og Frankrike hentet inn for å bistå med konkrete tiltak og forslag.

NGI

Det var enighet om at Island hadde behov for kompetanseheving og bedre samordning, samt en sentralisering av ansvaret. Forskning, farekartlegging, forebygging og varsling av snøskred ble derfor gjort til et statlig ansvar. Det ble opprettet et snøskredfond for å sikre finansieringen. Etter hvert bevilget også Nordisk Ministerråd midler til et treårig forskningsprosjekt på skredsikring, der NGI hadde en sentral rolle.

Etter dette fikk NGIs snøskredeksperter en rekke oppdrag sammen med islandske ingeniører. De bisto islandske myndigheter med oversiktskartlegging av skredfare for de mest utsatte byene, deltok i prosjekteringen av flere store skredvoller og andre fysiske tiltak for å hindre at snøskred når fram til eller treffer bebyggelse eller annen utsatt infrastruktur.

I 1997 kom Islands president Olafur Ragnar Grimsson på besøk til NGI i Oslo for å lære mer om norsk skredkompetanse.

Sikringstiltakene virker

Siden midten av 90-tallet har det vært gjennomført en enorm nasjonal dugnad, ledet av Ministeriet for miljø og naturressurser, med Meteorologisk Institutt på Island som kompetansesenter. Hovedmålet har vært å sikre befolkning, bebyggelse og infrastruktur mot livstruende skred.

Islandske myndigheter har arbeidet systematisk for å sikre befolkningen på de mest utsatte stedene, og blant annet benyttet internasjonal snøskredfaglig ekspertise, inkludert NGI. Mange av sikringstiltakene som er gjennomført på Island er vesentlig større enn de som er blitt bygget i Norge.

NGI

Isafjordur er den største byen i nordvest-Island. Det er skredfare mange steder i byområdet. I 1996 vurderte NGI skredfare og forprosjekterte sammen med Arni Jonsson (senere NGI-ansatt) en ledevoll ovenfor boligområdet på Seljaland.

På Flateyri i nordvest og i Siglufjordur på nordkysten har det gått snøskred de siste årene, etter at sikringstiltak var på plass. Det viste seg da at skredsikringen fungerte godt og at dette har avverget ødeleggelser.

===================================

FAKTA om SNØSKREDSIKRING PÅ ISLAND

===================================

  • Islands Meteorologiske Institutt (IMO) har ansvar for all skredvarsling.
  • Kommunene har ansvar for bygging av sikringstiltak. De sender forslag til sentrale myndigheter om hvilke områder som bør sikres. Det gjennomføres i hvert tilfelle en omfattende prosess, der IMO spiller en nøkkelrolle, men en rekke faginstanser tas med på råd. Resultater og forslag presenteres for beboerne i åpent møte før planene blir vedtatt.
  • De siste 20 årene har Island brukt over 1,2 milliarder norske kroner på å verne bebyggelse mot snøskred.
  • Den islandske stat kan finansiere opp mot 90 prosent av skredtiltakene, mens kommunene står for resten. Vedlikehold betales for en stor del av kommunene.
  • Eksempler på fysisk sikring er ledevoller, fangvoller, støtteforbygninger.
  • NGI har gjennom årene bidratt med skredfarekartlegging, risikovurdering og konsulentbistand ved bygging av sikringstiltak.