Avrenningen av bly fra forurensede skytebaner utgjør i dag den største kilden til forurensningen av havet fra land og representerer dermed en stor miljøbelastning. Samtidig ligger mange av skytebanene i Norge i myrlandskap, noe som medfører at enkle tiltak som oppgraving og deponering av forurensningen medfører store inngrep i natur med tilhørende store klimagassutslipp.

NGI og Forsvarsbygg utvikler både nye verktøy for å kunne vurdere hvilke forurensede områder man bør prioritere og hvordan forurensningsproblemet kan løses ved hjelp av ulike tiltak. For å kunne vurdere risiko og spredning av forurensning fra en skytebane må man kjenne forurensning utbredelse, spredningsmekanismer og giftighet for spesielt akvatiske organismer.

Områder der det har vært utplassert blinker man har skutt mot er normalt sterkt forurenset, men øvrige deler av skytebanen og omgivelsene kan også være forurenset av eksempelvis streifskudd og tomhylser.

NGI evaluerer sammen med Forsvarsbygg og FFI bruken av blandprøver kombinert med feltmålinger av forurensningsgraden ved hjelp av håndholdt røntgenisntrumenter (XRF) for å kartlegge forurensningsutbredelse.

Forurensnings tilgjengelighet og spredningsmekanismer i jord kartlegges ved hjelp av jord- og porevannsprøvetaking i felt i tillegg til utlekkingsforsøk i lab.

Multispektrale kameraer samler mye data på kort tid fra droner som gir NGI nyttig informasjon om omgivelsene

Foto: Multispektrale kameraer samler mye data på kort tid fra droner som gir NGI nyttig informasjon om omgivelsene (venstre) og gode kollegaer fra Geokartlegging som hjelper oss miljøkjemikere å utvikle nye fjernanalyseverktøy for å kartlegge forurenset grunn! (høyre)

Innovative tiltak 

Forsvarsbygg tester ut innovative tiltak sammen med NGI for å finne de beste løsningene for å begrense avrenning tilpasset hver enkelt problemstilling.

Ved Terningmoen skyte- og øvingsfelt ble det utført et kombinert tiltak der sterkt forurensede områder ble gravd opp og deponert, mens en noe mindre forurenset myr ble tildekket for å etablere en snarvei ut av myra for grunnvannet.

I en grunnvannsmatet myr (minerogen myr) vil en tildekning gi et rent toppsjikt der grunnvannet kan renne gjennom myra uten å ta med seg forurensning fra den begravde, forurensede myra under.

Sammen med Forsvarsbygg har NGI også evaluert ulike geosorbenter som olivin, jernhydroksid og biokull som har vist en lovende evne til å fange forurensning ved bruk som jordtilsetning eller filtermateriale.

For å kunne evaluere tiltak stilles strenge krav til at overvåkning skiller effekten av tiltaket fra naturlige variasjoner etter eksempelvis nedbørsepisoder. NGI benytter derfor sin verdensledende ekspertise innen passive prøvetaking i prosjektet for å bestemme total mengde forurensning (SorbiCell) og forurensningers biotilgjengelighet (DGT) i avrenningen.

Bruken av passive prøvetakere evalueres ved hjelp av parallell automatisert, tidsintegrert vannprøvetaking (ISCO), parallelle laboratorieforsøk og kjemiks spesieringsmodellering (biotic ligand model) for å tilpasse metodikken til norske forhold.

I samarbeid med NGI sin underleverandør Libelium "evalueres kjemiske loggeres egnethet" for å fange variasjoner i avrenningen med tanke på presisjon, nøyaktighet og drift.

Kunnskapen fra undersøkelsene av forurensning i jord og vann bindes sammen i prosjektet ved å utvikle en modifisert utgave av spredningsmodell NGI har utarbeidet for Miljødirektoratet.

Spredningsmodellen identifiserer områdene som gir størst bidrag til spredningen av forurensning slik at man finner tiltakene som vil gi størst miljøgevinst.
 

For å forstå spredning av forurensning fra skytebaner bedre og styrke risikovurderinger benytter NGI automatiske vannprøvetakere, passive prøvetakere for biotilgjengelighet og loggere for vannkjemi

Foto: For å forstå spredning av forurensning fra skytebaner bedre og styrke risikovurderinger benytter NGI automatiske vannprøvetakere, passive prøvetakere for biotilgjengelighet og loggere for vannkjemi (venstre) og vi lar ikke en liten mindre båt enn vanlig stanse sedimentprøvetakingen vår! (høyre)

 

skjermdump1

http://miljo.ngi.no/Steinsjoen/

skjermdump2

http://miljo.ngi.no/Steinsjoen/

Vi benytter 3D-modeller fra dronetokt for å beregne nedbørsfeltet for ulike prøvetakingspunkt

Fra de multispektrale rådata benyttes maskinlæring for arealklassifisering som kan sammenliknes mot jordanalyser

 

Link til Miljøringen-webinaret "Kilder og spredning av miljøgifter"