Det opprinnelige kalksteinsbruddet på Langøya utenfor Holmestrand i Vestfold egnet seg godt til deponi for farlig avfall, da det er meget tett fjell i hele området. Kalksteinsbruddet ble drevet helt ned til kote -80 (80 meter under havnivå). Det sto i flere år åpent og det er ikke registrert inntrengning av sjøvann inn i kalksteinsbruddet.

Geoteknisk og geofaglig rådgiver

NGI har siden slutten av 80-tallet hatt mange oppgaver med geofaglig og miljøfaglig rådgivning på oppdrag fra NOAH. Samlet sett har NOAHs Langøya-deponi vært et stort, viktig og banebrytende prosjekt for NGIs miljøaktivitet.

Gjennom årene har NGI bistått med geologisk kartlegging, prøvetaking og testing både i laboratorium og i felt, for å vurdere grunnforholdene med hensyn til tetthet, egnethet som barriere, og stabilitetsegenskaper. I tillegg har NGI bidratt med mer tradisjonell geotekniske rådgivning og anleggsgeoteknikk. NGI har også undersøkt og vurdert deponimassenes egenskaper for setninger, permeabilitet, kjemisk stabilitet og utlekking.

NGI har bistått NOAH med geofaglig ekspertkompetanse for at anlegget på Langøya drives i henhold gjeldende normer og forskrifter, og NGI har bistått NOAH med miljørisikovurderinger og søknad om konsesjonsendring når dette har vært nødvendig i henhold til regelverket.

Tiltak

Alternative tiltak for å bedre barriereegenskapene i deponiet er vurdert, og i enkelte svakhetssoner er det utført kalk-sement injeksjon.

Deponiet under kote 0 er fylt opp av stabilisert farlig avfall i flytende tilstand. Væsken består av en sterk syre som blandes med flyveaske, og sammen danner de to komponentene en fast avfallsgips. NGI har vurdert og anbefalt forsvarlige metoder for miljømessig og geoteknisk stabilitet.

Den bløte avfallsgipsen måtte konsolidere (sammenpresses) for at massene skulle bli mekanisk stabile. NGI har utarbeidet overvåkingssystem for å verifisere at de deponerte massene ligger trygt og sikkert med minimal spredning til ytre miljø. Det er plassert målere for porevann, måling av grunnvannstand, setninger i massene og utslipp til luft.

Stabiliserte masser med farlig avfall deponeres opp til kote null (tilsvarende det utenforliggende havnivået). Fra dette nivået blir det deponert ordinære avfallsmasser opp til opprinnelig terrengnivå på Langøya. Porevann som over tid presses ut av de deponerte massene over kote 0 samles opp i en ringdrenering som ble anbefalt og montert.

Topptetting Langoeya saml 590

Øvre del av topptettingen. Utlagt komprimert tørrskorpeleire som mineralsk tettesjikt kan sees til høyre i bildet til venstre. Fiberduk (blå) skal beskytte mot avdamping og uttørking, og til venstre sees beskyttelseslaget av knust kalkstein. Tykkelsen på kalksteinen er styrt av at den skal hindre at frost trenger ned i tettelaget. Til høyre sjekker NGI det utlagte mineralske tettesjiktet.

Topptetting og konsesjonsendring til friluftsområde

Som en avslutning på deponiet er det prosjektert metoder for utførelse av topptetting for å sikre minimal nedbørsinntrenging inn i deponiet. Topptettingen er utformet med robuste naturlige masser.

En risikovurdering av deponiet viser at det fungerer fullt ut i henhold til tillatelsen, og at deponeringen på Langøya ikke vil medføre noen fare for forurensning av grunnvann eller sjø.

Langoeya topptetting aapning nord aug 2017 590

Nordbruddet etter oppfylling er blitt friluftsområde

Første del av topptettingen ble ferdig i Nordbruddet på Langøya forsommeren 2017. Dette ble markert med Åpen dag 26. august 2017, hvor representanter for blant annet kommunen, sentrale myndigheter (Miljøverndepartementet), NOAH og miljøvernorganisasjoner var tilstede.